Behovet for referanse

Det er et velkjent fenomen at vi trenger en ekstern referanse når vi skal ut på en reise som har et mål og en hensikt. Skal du kjøre bil fra A til B, må du kunne navigere til B basert på det riktige kartet over terrenget. Skal du fly fra en by til en annen, trenger pilotene et referansesystem for å komme frem, men også for å kunne eksistere blant mange andre fly.

Skulle det være noe annet for mennesket? Det som er åpenbart er at vi befinner oss i samfunn med andre. Noen velger å trekke seg tilbake, men dette er ikke normen. Noen velger også å leve ego-sentriske liv midt blant andre. Dette fører til konflikt, nettopp fordi man ikke bygger samfunn basert på den samme referansen. De fleste lokalsamfunn ble bygget rundt en felles forståelse av verdiene. Nasjoner har også blitt bygget på samme vis. Mange har skrevet dette ned i sine grunnlover. Det gjør at man kan bygge noe sammen.

Når man ikke lenger har en felles ekstern referanse begynner menneskene i samfunnet å motarbeide hverandre. Da forsvinner respekt, tillit, enhet, hensikt og nasjonens eksistensgrunnlag brytes ned. Man blir også sårbar overfor andre trusler.

Det pluralistiske multikulturelle samfunnet er en slik sammenblanding. Man mister sin identitet og blir historieløs. Da forsvinner også opplevelsen av å ha en hensikt. Det fører raskt til håpløshet og resignasjon. Dette er også en oppskrift på å lede mennesker inn i det selv-sentrerte. Da gir man ikke noe for fellesskapet, men blir en konsument som i større eller mindre grad gjør seg avhengig av at andre tar seg av en.

Uten en ekstern referanse vil vi aldri kunne bygge nasjoner. Skal vi selv definere hva som er sant og ikke kan vi aldri bygge sammfunn. Det er veien til kollaps.

Norske myndigheter har de siste årene kommet under slike ødeleggende tankesett. Folket blir svakt og vi har ikke kraft til å stå som nasjon. Idealene er borte og mennesker tenker så altfor ofte bare på seg selv og det som er til egen vinning. Politikerne som er valgt inn har selv mistet fotfestet. Mange har veket fra det Norges Grunnlov så klart sier på mange områder. De står altså nasjonen imot. Dette er alvorlig.

Hvem ser at vi er på ville veier? Norge trenger et nytt håp. Det foregår en brutal kamp om vår framtid, og de aller fleste aner ingen ting.

Det er bare en som kan redde Norge. Det er den evige Gud. Han leter etter den trofaste gjenparten som vil stå i gapet. Hvem vil omvende seg og vandre på Guds veier, slik at vi kan få nåde? Skal vi igjen få se fred i vår nasjon? Da må noen reise seg og stå opp for Guds sak!

Hvem vil gå?