21. mai 2024

Salige er de fattige i ånden

Det gikk rykte om Jesus da han dro rundt i Galilea. Der forkynte han evangeliet om Guds rike. Han helbredet også alle slags sykdommer og plager. Jesus hadde introdusert noe radikalt blant den, noe som gjorde folk svært så nysgjerrige. Han setter seg så ned med disiplene og hjelper dem å forstå mer av Guds rike. Der forteller han dem hvordan man finner lykke, glede og velsignelse. Løftene er overveldende!

Himlenes rike tilhører de fattige i ånden.
Trøst skal de finne som sørger.
Jorden er arven til de saktmodige.
Rettferdighet skal de få som hungrer og tørster etter den.
Barmhjertighet finner den barmhjertige.
Gud selv er arven til de rene av hjertet.
Et Guds barn kalles den som stifter fred.
Himlenes rike tilhører den som forfølges for rettferdighets skyld.
Velsignelse, glede og lykke tilhører den som spottes og forfølges for Jesu skyld.

Løftene knyttes så til det å være salt og lys i verden. Kvalitetene i saligprisningen er saltets og lysets innhold. Så tar Jesus det videre og gjør det ytterst tydelig at han ikke skulle oppheve loven og profetene, men oppfylle dem. Jesus kom for å gi innhold til det som før hadde vært et ytre, et skall. Han kom for å løse oss fra lovens bokstav og sette oss fri til å vandre i lovens Ånd. Han kom for å fortelle oss at den virkelige substansen er vår himmelske Far. Det lovens bokstav krevde var så mye at det bare kunne oppfylles gjennom frigjørelse fra synden og kjødets fordervelse. Dermed ble den høye standarden en umulighet i menneskets egen kraft. «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere og be for dem som forfølger dere.» (Mt 5:44)

Jesus fortsetter undervisningen og maler et bilde hvor man ser herligheten til Guds rike på lerretet av samtidens mørke. Han drar deres oppmerksomhet mot Gud, og er samtidig sylskarp i sin tale. Budskapet er tydelig. Guds rike er relasjonelt. Det handler ikke om lover og bud, men å være født på ny av Guds Ånd.

Budskapet avsluttes med det enkle men konfronterende. «Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn.» (Mt 7:24)

Vår omvendelse må føre oss inn i realiteten av Guds rike. Vi må befries fra hykleriet og finne liv. Livet selv, det er Gud. Løftene er overveldende. Da skal vi ikke se til oss selv, men til Ham som er kilden. For vi lever ved tro, overbevist om det vi ikke har sett.

Når vi innser at vi ikke har liv hos noen annen vil vi også kjenne lengselen, eller fattigdommen i vår egen ånd. Da er løftet klart: Himlenes rike tilhører oss. Dette er salighet.