12. april 2024

Det trykker

Kong Salomo, en mann som fikk visdoms ånd av Herren sa: «For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette.» (Ordsp 30:33)

Her får vi både vitenskap og sosial innsikt. Samtidig peker ordspråket mot den dypere åndelige realiteten, lys og mørke. For hvor kommer vreden fra? Det er noe uforlikt og utilgivelig ved den. Vredens frukt er trette. Ordet kan også oversettes krangel, splid, kontrovers eller spenning. Vi ser det altfor ofte i samfunnet, og på alle nivå. Folk lever i spenning med seg selv, med skaperverket, med sine nærmeste, nabolag, byer, kommuner, fylker og nasjoner. Den shalom som rådet i Edens hage preger ikke verden i dag.

Gjennom de gamle skrifter ser vi stadig hvordan rystelser førte til oppvåkning og omvendelse. For Herren kaller stadig på menneskene. Han lengter etter å velsigne. Det er lite tvil om at splitt og hersk taktikk nå brukes av mørkets krefter i den stadige polariseringen vi ser. Vi blir svakere som samfunn hver gang nok en kamparena eksponeres. Den eneste grunnen til dette må være at vi ikke står på klippegrunn.

Kriger polariserer alltid. Ved valg kjempes det om partitilhørighet og agenda. Covid-19 viste seg også å bli noe som polariserte. Dagens woke agenda polariserer. Sosialisme polariserer. Slik kan vi fortsette, for egentlig er jo ikke dette riktig. Polariseringen har skjedd lenge før. Det handler om livssyn, ideologi og lære. Det er bare trykket som får frem det som ligger latent. Vi lever altså i en konstant kamp for sinn og hjerter. Og for mange skjer det før de evner å reflektere på egen hånd. De er for små! Barna er igjen slagmark nummer en for å fremme agenda.

Der er vi nå. Trykket er stort rundt om i verden. Det multikulturelle har vist seg å være akkurat det mange visste; en invitasjon av et mangfold av åndskrefter som alle vil ta Herrens plass.

Guds folk er kalt til å stå i forlikelsens tjeneste. Vi skal altså gi våre liv for å bringe fred, ikke splid og vrede. Avhengig av samfunnsuttrykk vil dette se forskjellig ut. Menighetens primæruttrykk er nåde og sannhet, mens en Guds tjener i lovens håndhevelse også er forpliktet til å bruke makt når det kreves.

Vi har privilegiet å forkynne håp der håpløshet råder. La oss minnes ordene fra Herren som forkynt av profeten Sakarja: «Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette kan være umulig i deres øyne som er blitt igjen av dette folket i de dager, mon det da også skulle være umulig i mine øyne? sier Herren, hærskarenes Gud.» (Sak 8:6) Det er på den mørkeste dag at lyset skinner som sterkest. Gud er i stand til å forløse hele skapningen inn i sin evige hensikt! Det skal skje en forvandling. La oss sikte dit.