15. juni 2024

Ikke plag meg Gud!

I den aronittiske velsignelsen avslutter man med å lyse fred. Det hebraiske ordet shalom er et rikt begrep og uttrykker mye av det som er både Guds hjerte og hans rike. Det handler om ro, helse, velstand, hvile, harmoni, samtidig som det også merkes av fraværet av agitasjon og splid. I Edens hage skulle alt dette være selve varemerket. Det skulle være et sted med glede og lykke.

Hvis dette er Guds hensikt, hvorfor kjenner vi oss ofte rystet ut av det komfortable, nettopp av Gud? Vil han ikke oss det beste?

Nøkkelen til fred og glede handler om en kilde. For Adam og Eva ble livet med denne kilden manifestert i Edens hage. Gud ønsket det aller beste for dem og da han var ferdig med å skape sa han at det var veldig godt. Han var også lykkelig.

Adam og Eva ble boende i hagen, men den dagen freden forsvant, det var den dagen de byttet kilde. For Gud vet så inderlig godt at det finnes bare en kilde til liv. Det er bare en som er god og bare en som kan beskrives ved de mange navn han har. Paulus skriver at vi alle har byttet kilde. Vi har prøvd å finne liv, mening og håp hos kilder som bare førte til død. Vi har syndet. Disse døde kildene kalles også mørke. Åndelig mørke fører til ødeleggelse på alle livets områder. For Adam og Eva betød det også at de ikke lenger kunne bo i hagen. Det hadde konsekvenser.

Så går tiden og vi blir komfortable med kompromisset. Kjødets begjær får stadig seire og vi synker dypere og dypere i gjørma. Der legges lenker rundt oss og et fangenskap oppstår. Mange blir så oppslukt av mørke og løgner at de hevder de har funnet frihet.

Vi må nok erkjenne at dette kan gjelde like mye for mennesker som er født på ny som de som lever i mørket. For vi er stadig utsatt for påvirkninger og vi må stadig være årvakne. Jesus advarte disiplene mot den lære som fanger, saddukeernes og fariseernes surdeig. Vi må alle vokte den rene kilden.

For midt i det komfortable kan Gud fremstå som en plageånd, en som ikke lar oss være i fred. Har vi fått vaner eller kultivert tilbøyeligheter som egentlig drar oss bort fra den rene kilden? Vi lever omgitt av privilegier og ‘rettigheter’ i et svært så individsentrert samfunn. Hva med de sosiale konsekvensene av å rette hele livet inn mot Gud som kilde? Jo, i et samfunn fylt av mørke, betyr det at lyset blir slått på! For Gud kaller oss til liv. Han kaller oss til ekte håp, ekte glede og ekte fremtidsvisjon.

Kjenner du en uro i ditt indre? Kjenner du på et kall til omvendelse? Har du åpenbaring om områder i ditt liv du ikke har lagt under Guds herredømme? Er du redd for å lese Guds ord fordi det kan bli ukomfortabelt? Er bønnene dine vage fordi du ikke forventer at Gud svarer?

Gud oppleves som en plage helt til vi virkelig kroner ham som konge og sier velkommen til hele hans vilje for vårt liv. Han vil rydde vårt hjerte og fylle det både med sitt nærvær og sitt råd. Han er sannelig god og ønsker å gi oss fred og glede. Men der er en betingelse, at vi omvender oss og gir slipp på alle andre kilder. De har ikke liv i seg.

Kan det være tid for å svare på kallet til innvielse? Mange har gått foran oss og erfart velsignelsen. David sier i salmen: «Smak og se at Herren er god!» (Sal 34:9a)

Er du født på ny eller ikke; Gud kaller oss alle nærmere. Vi er kalt til vekst og det er til tider ukomfortabelt. På den reisen får vi lære den evige Gud bedre å kjenne og vi står stadig sterkere ettersom han forvandler oss.

Plages du av Gud? Da har han noe bedre for deg! Vil du svare på kallet?