21. april 2024

Nasjonalitet eller nasjonalisme?

Det er ikke noe ekstremt ved å stå for en tydelig nasjonalidentitet, ikke noe mer enn at vi står klart og tydelig for sannhet, menneskets verdi og folkeslagenes rolle i historien. Nasjonalitet, som individualitet, er noe du har, ikke noe du dyrker. Dermed er det noe fundamentalt, men ikke ekstremt.

Det som kan gjøre en sunn identitet til en trussel for andre har ikke noe som helst med vedkommende å gjøre, men har ofte sitt utspring i smerten andre bærer på.

Akkurat som i Edens hage, kan det skje at man lever i sunne og harmoniske relasjoner, men så introduseres en løgn på et svakt punkt, og det som en gang var godt, er det ikke lenger.

Skal vi leve i lyset og være salt i verden er det viktig å holde fast i det gode. Det som er av Gud er godt. Jesus levde et liv hvor han var tydelig på hvem han var, trygg på egen identitet, men han søkte også å helbrede andre. Noen fikk erfare barmhjertghet, mens andre ble tuktet. Omvendelsens budskap har flere ansikter avhengig av jordsmonnet man jobber med. Målet er alltid å føre andre inn i lyset.

Nasjoner er fremdeles Guds hensikt. Som ved å være et individ er det å ha nasjonal identitet noe positiv. Det gir innhold og knytter oss til noe større. Abraham skulle bli en velsignelse til alle jordens slekter.

Å vite hvem man er, er noe godt. Det gjør at vi kan bygge noe sammen. Dess tryggere vi er på det, dess færre sår har vi og dess mindre selvopptatte blir vi. Da kan vi velsigne andre og bygge positivt. Sunne mennesker tåler å bekrefte det positive ved andre. Nasjoner er på et vis summen av innholdet. Gud så på Israels hjerte, hvordan folket tenkte og kunne ofte forutsi hva som ville skje.

Nasjonalitet handler om et positivt innhold som på en sunn måte identifiserer folket. Nasjonalisme er i så måte usunt, fordi man tar noe ut av en sammenheng og gjør det til noe det ikke skulle være.

For å være hele må vi ha en solid identitet som individ, men også som folk. Folkeslagene skal en dag bære sin herlighet foran Gud.

Det er i hjemmene dette grunnlaget legges. Fedre og mødre har denne viktige rollen.

Hvor skal vi gå når vi ikke vet hvem vi er da? Hvor er loddesnoren for den som bare har opplevd smerte og kaos? Som for individet er det lys og sannhet som vil føre til frihet og helhet. Jesus er Frelseren som forløser. Han gjenoppretter og gir innhold. I Guds kraft kan også hele slekter gjenopprettes.

Nasjonalismens motpol er ikke globalisme eller anarki. Ingen av disse har sin opprinnelse i Gud. De er heller ikke bygget på noe sunt. En sannferdig identitet er veien å gå. Det begynner med deg og meg.