27. april 2024

Hvorfor er vi tause?

Den amerikanske pastoren og radioverten James Garlow referer i boken Well Versed til en spørreundersøkelse utført av George Barna. I spørreundersøkelsen kom det frem en underlig trend, nemlig at konservative kristne ikke reiser seg og sier fra. Hvorfor? Svaret kan komme som en overraskelse. Det er ikke frykt som er årsaken. Det er ikke fordi man er bekymret for å få nedverdigende tiltale, som å kalles intolerant eller hatefull. I henhold til denne spørreundersøkelsen som ble utført i 2015, er konservative kristne tause av en grunn: De vet ikke hva de skal si! De vet ikke hvordan de skal uttrykke det bibelske fundamentet for sin overbevisning. Teologisk og politisk konservative mennesker har nemlig dype overbevisninger. De vet bare ikke hvordan de skal formidle dem.

Noe som kom frem i en annen spørreundersøkelse var at mennesker ønsker at man i menigheten underviser i Bibelens syn på sosiale og politiske saker. Folk innså altså at de ikke hadde tilstrekkelig kjennskap til hva Skriften sier, og at det var et behov.

Vi finner oss nok i en tilsvarende situasjon i dag. Vi vet ikke hvilken vei vi skal gå fordi vi ikke har kjennskap til hva Skriften sier. Og hvordan står det til med oss? Er vi tause? Om så er tilfelle, er det av samme grunn som kom frem i spørreundersøkelsen? Eller er vi redde for å bli kalt intolerante og hatefulle? Dette er en mild form for forfølgelse, noe vi er lovet.

I Jesaja leser vi følgende: «Sannheten ble borte. Den som holdt seg fra det onde, ble plyndret. Herren så det og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett. Han så at ingen trådte fram, og han undret seg over at ingen førte hans sak.» (Jes 59:15,16a)

Det sies at evig årvåkenhet er frihetens pris. Da må vi også lære å skille rett fra galt. Det gjør vi når vi nærer oss med Guds ord. La oss verdsette Skriften fordi vi ærer dens opphav. Der finnes det visdom og innsikt som det er desperat behov for i dag. De hellige skrifter har pensum for alle livets områder. Gud leter etter mennesker som vil stå på tingstedet, eller samfunnets mange områder, og tale hans sak.

Vi må inn i Skriften. Vi må tygge den og meditere på den. Vi må la det bli så mye del av oss at vi kan formidle hva den sier. Til det har vi også fått en hjelper, en Ånd som både lærer oss og som hjelper oss.

Er vi i dager lik Nehemja? Murene var nedrevne og byen lå i ruiner. Har vi gitt opp håpet om forløsning av skaperverket, eller finnes der fremdeles mennesker som ser det de gamle profetene så. Jesaja ga løfte fra Gud. «Sønner av deg skal bygge opp igjen ruinene fra gammel tid. Grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise. Og de skal kalle deg den som murer igjen murbrudd og setter veier i stand, så folk kan bo i landet.» (Jes 58:12)

Det er tid for å bygge. Det er tid for å tale.