3. mars 2024

Det nye fødes i smerte

Det finnes bare en livets ånd, det er Guds Ånd. Jesus kom for å vise vei tilbake til Faderen. Den transaksjonen som skjer når vi fødes på ny er fullstendig, og den må også være det. Skal Gud kunne kalle oss en ny skapning, så må vi gjennom det dåpen symboliserer; død fra det gamle og oppstandelse til det nye.

Menneskene som var voktere av den gamle pakten sto trofast ved portene. Paulus var også en gang blant de som voktet pakten i kjødet. Han fikk åpenbaring om den sanne Gud og omvendte seg. Slik gikk det ikke med alle.

Jesus sa til disiplene sine at han måtte lide meget da han før sin død dro til Jerusalem. Her skimter vi hvor langt borte fra Gud vi kan være når samfunnet byttes bort mot død religion. Hvem var det som skulle påføre Jesus denne store lidelsen? Som han sa til disiplene: «…at han skulle lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og at han skulle bli slått ihjel …» (Mt 16:21)

De menneskene som mente å stå nærmest Guds hensikt, var i realiteten de som sto den imot. Gjennom dette bakteppet av død religion skulle det nye fødes frem, i smerte.

Hvor ofte har ikke dette vært tilfellet? Kanskje har du hørt om eller sett filmen Jesus Revolution. Den er nok et vitnesbyrd om dette nye som fødes frem gjennom smerte. Vi har tydeligvis en tendens til å stivne, og da må de gamle tørre skinnsekkene byttes ut med nye.

Skulle vi ikke også i dag forvente at noe nytt fødes frem? Fødselskanalen er ofte dette gamle som har gjort sin tjeneste. Det krever risikovilje å følge der Gud gjør noe nytt. Da har vi ikke kontroll, men må være ledet av Ånden. Midt i dette uferdige formes noe nytt.

Må Gud også i dag gi oss nåde til å se det Han gjør blant oss.