Herrens ord kom til Jeremia. Han sa: «Se, jeg setter deg i dag over folkene og over rikene til å rykke opp og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante.» (Jer 1:10) Gjennom profeten Jesaja kom følgende ord: «Sønner av deg skal bygge opp igjen ruinene fra gammel tid. Grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise. Og de skal kalle deg den som murer igjen murbrudd og setter veier i stand, så folk kan bo i landet.» (Jes 58:12) Vi minnes også ordene fra Nehemja: «La oss gå i gang og bygge!» (Neh 2:18b)
Historien vitner om mange som bygde positivt. Noah fikk instruksjoner av Gud til arken. Abraham adlød Gud og ble far til mange. Moses dro opp på fjellet og fikk de ti bud. Han fikk planene til tabernaklet. Han lærte også Israels folk de veier de skulle vandre på som nasjon. David hadde planene klare for templet. Det ble bygget av hans sønn Salomo.
Det er to hovedelement som hører til det å bygge positivt; motivasjon og innhold. Noah hadde vandret rett med Gud, men det var først da innholdet kom at han bygde arken. Gud ga konkret instruks og Noah handlet på det.
Alle som bekjenner Jesus som herre og tror på ham frelses og settes inn i Guds rike. Det handler om motivasjon, en omvendelse skjer. Skal vi bygge må vi fortsette å sette noe opp på dette fundamentet. Dette er grunnvollen, men vi skal videre mot det fullkomne. (Heb 6:1-2) Oppvåkningen handler bare om å bli satt tilbake der alt skulle ha startet. Men hva så? Hvor skal vi? Hva er Guds hensikt? Hvor går historien? Det er livet i Guds rike som må oppta oss mer enn noe annet. Der er Gud midt i alt. For Skriften sier at vi må gå forbi barnelærdommen om Kristus. Vi skal inn i riket som arvinger. Da må vi også disippelgjøres.
Paulus snakker om å forvandles ved at sinnet fornyes, altså tankegodset. (Ro 12:2) Han sier også at vi i vår kjærlighet (motivasjon) skal vokse i kunnskap og innsikt (innhold). (Fil 1:9) Er ikke dette det lyset som begynte å skinne med Jesus? (Joh 1:5; 3:19) Er det ikke Ordet (logos) som alt er blitt til ved? Har ikke han selv gitt sine etterfølgere det største oppdraget? «… gjør alle folkeslag til disipler …» (Mt 28:19)
Vårt kall er til å bygge positivt, altså skal vi bygge NOE. Det betyr at vi må ha innhold, akkurat slik Noah, Abraham, Moses, David og Salomo hadde. Motivasjon alene er ikke tilstrekkelig for oppdraget vi har fått. Jesus sa at vi skulle lære folkene alt det han hadde befalt, men hva var det egentlig han befalte?
Historiens røde tråd er tydelig når vi leser Jesu egne ord. Han kom for å oppfylle og gi innhold til alt det som hadde blitt lovet. Han var ingen kursendring, nei han var fullbyrdelse av Guds evige hensikt, oppsummert i hans egne ord: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» (Mt 5:17) Dermed blir Jesus en bekreftelse på det som alltid har vært. Han sa selv at: «… Skriften kan ikke gjøres ugyldig …» (Joh 10:35b)
Samtidig ser vi også at med Jesus så begynner vi å se den virkelige skikkelsen av Guds rike. Han tok det fra skygge og omriss til å gi detaljer. (Heb 10:1) For med Ånden kommer rikets egentlige vesen. Da åpenbares Kristus i oss og den evige Gud tar bolig i sitt nye tempel. (Joh 14:23) Vi minnes ordene fra salmisten «Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast.» (Sal 119:160) Er Jesus oppfyllelsen av alt, så skal vi også finne ham der vi finner Guds ord. Paulus sier til Timoteus: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.» (2 Tim 3:16,17) Den Skriften som da var tilgjengelig var jødenes skrifter, i dag best kjent som Det gamle testamente.
Skal vi ha innhold må vi dermed gå inn i Skriften og sammen med Ånden finne Guds rikes skikkelse slik det åpenbares i Kristus. For profetene sa jo at grunnvollen var lagt. Jesaja snakket om å gjenreise og bygge opp igjen. Gud har altså gitt oss noe som kanskje må gjenoppdages. Hvor er merkesteinene? Hva var det han ga oss i arv? I Jesajas ord er der også en kontekst – «… så folk kan bo i landet.» (Jes 58:12)
Abraham skulle bli far til mange folk eller nasjoner. I dag ser vi kampen for å fjerne nasjonen som suverenitetsuttrykk, likesom individet. Skulle ikke vår omvendelse innebære at vi også omfavner nasjonen som Guds hensikt? Har vi merkesteiner å grave opp igjen? Herrens ord til Josva var som følger: «Vær frimodig og sterk! For du skal skifte ut til arv blant dette folket det land som jeg med ed lovte deres fedre å gi dem.» (Jos 1:6)
Når vi oppdager den arv Gud har gitt våre fedre, så kan også vi bygge positivt. Da blir vi for-kjempere. Det skal skje, vil du være med? «Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden.» (Mt 5:5)
«Og jeg så en ny himmel og en ny jord. Den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.» (Joh Åp 21:1-3)