9. november 2024

Når forfatteren er til stede

Det går rykter om en helt fantastisk bok som er på markedet. Den formelig renner over med vitnesbyrd om forfatteren og kilden til alt som står skrevet. Budskapet som skinner gjennom i boken er at det ikke handler om boken selv, men at den nærmest er ment å peke leseren mot noe større.

Da innholdet først ble skrevet ned var det en langtekkelig prosess. Likevel ble innholdet ansett som så verdifullt at mennesker viet hele sitt liv bare til å lage flere eksemplar av boken. De skrev den av for hånd slik at andre kunne lese den.

Boken har blitt oversatt til mange språk, slik at enda flere kunne lese og forstå. Noen steder i verden har mennesker gjort mye bare for å få tak i noen få sider av boken. Ja, det finnes mennesker som våger livet for å få tak i den. I dag estimeres det at den er solgt og distribuert i minst 5 milliarder eksemplar. Historiens mest solgte.

Det er noe eksepsjonelt ved innholdet. Gjennom pennestrek, piksler på en skjerm, lyder fra en høyttaler og trykksverte ligger åpenbaringen om en større dimensjon tilgjengelig. På mange vis ender det opp som et kjærlighetsbrev hvor forfatteren gir nok hint om seg selv til at vi kan finne ham. Det blir som et skattekart.

Hva gjør jeg da? Når jeg oppdager skatten? Hva gjør jeg når jeg endelig finner fram? Lyset slås på og jeg kan se. Der ved siden av meg, sitter han – forfatteren. Alt det jeg har lest, og mer, kommer til live i ham. Boken kan bare holde et glimt av ham – for han er så mye mer.

Bokens hensikt er å føre oss til forfatteren. Dermed inviteres vi inn i noe levende. Det er daglig samvær med en som lever. Han løfter oss høyere. Det blir personlig. Han taler til sine. Der er nærhet. Han leder, forsørger, beskytter, forvandler, underviser og åpenbarer stadig mer av realiteten som formidles gjennom boken. Det er gjennom relasjonen vi tar det i eie.

Vi vil alltid ta frem kjærlighetsbrevet, men det er forfatteren som er endemålet. Og når han er i rommet, kan vi umulig bare bli sittende å lese brevet. Da må vi vende oss til ham direkte. Vi må ha dialog. Samtale. Lytte og stille spørsmål. Det er relasjonen vi er kalt til. Brevet og boken er et middel for å nå målet. Det er dette samfunnet som fører oss nærmere lyset. Da skinner det dypere inn i våre liv, på godt og vondt. Det er i samfunnet med forfatteren at våre liv forvandles.

Kanskje er det, for noen, tid for å vende blikket og se forfatteren i øynene? Det er jo han som er livet!