20. mai 2024

En generasjon som lengter etter tilhørighet

Vi er skapt for samfunn. Det ligger i vår natur. Slik er Gud og slik er mennesket. Den beste helse finnes i gode relasjoner og sunne fellesskap. Der kan vi være hele.

Noen generasjoner tilbake hadde den norske kulturen stor grad av det som kalles tradisjonelle kjønnsroller. Far var primærforsørger og jobbet ute, mens mor tok ansvar for barn og hjem. Respekten for hjemmet i samfunnet sto nok også høyere. Dermed var også kjernefamilien sentral. I Guds hensikt er familien en nøkkel til samfunnsbygging. Der disippelgjøres nye generasjoner. Der knyttes de til foreldre og besteforeldre. Der lærer de å se seg selv i en større sammenheng. Og kanskje viktigst av alt, der får barn lære at de er ønsket og at de hører til.

Er det ikke nettop frakoblingen som har skapt en rotløs generasjon? Og er ikke det igjen knyttet til samfunnets tilbedelse av individet? Vi stykker opp samfunnet i småbiter og lærer ikke hvordan de passer sammen. Individ uten sammenheng og tilhørighet må resultere i kaos. Vi må også innse at det i skyggelandet har vært mye marxistisk tenking, hvor familien må ødelegges for å gjøre individene avhengige av staten.

Fordi tilhørighet er så viktig, vil mennesker søke det, kanskje hvor som helst. Tilhørighet er også en erkjennelse av verdi. Den som verdsetter vil få oppmerksomhet. Dermed blir det for mange mindre viktig hvilket innhold man knyttes til. Det oppdages gjerne senere, på godt og vondt.

Vi gjør dermed vel i å være bevisst hvordan vi skaper tilhørighet og gir verdi til barna og menneskene rundt oss. Noen er flinkere til dette enn andre, men det er uansett avgjørende for den det gjelder.

La oss minnes disse aller viktigste ordene fra Jesu egen munn: «La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike hører slike til.» (Mt 19:14) Hvert eneste barn er skapt for denne tilhørigheten.

Dermed kan vi enkelt avlede hvor fienden har satt inn sitt hovedangrep. Når vi begynner å skimte hvor gjennomført denne avledningsmanøveren er vil vi nok kjenne både rettferdig og urettferdig sinne bruse i vårt indre. Men da må vi også velge side og stille oss til rådighet i kampen for generasjonen som vokser opp.

Si ja til kallet og forvent at Ånden vil lede deg til frontlinjen. Ditt liv teller i denne kampen! Barna roper etter å høre til. De trenger sammenheng. Det kan vi gi dem.