21. mai 2024
A / Kirke

Kan vel troen frelse?

Det er lett å bruke ord, men hvor ofte er vi bevisst tyngden av ordene? Det var en gang ordbøkene våre ble trykket på papir, også fordi definisjonen var noe som vedvarte. Vi lever i en verden som er skapt av Gud. Da kan vi ikke stå for en utvanning av innhold, men tvert i mot en gjenopprettelse. Dette er rollen til logos; å definere alt det skapte.

Det er en av Jesu venner, Jakob som stiller spørsmålet i overskriften. «Kan vel troen frelse?» Og, ja, her er det ikke noe gresk tull. Han bruker akkurat samme ord, som ellers brukes om en betingelse for å bli frelst, pistis. Han skriver til sine brødre fra de tolv Israels stammer, et folk som i utgangspunktet ble opplært i helhetlig tenking. Når de nå var spredt rundt i landene hadde de nok også kommet under mye forskjellig lære, her altså en som gjorde tro til en intellektuell sak, langt fra hebraisk tenking. Der hadde de for eksempel det hebraiske shema som betyr både høre og gjøre, integrert og helt.

Her må Jakob altså vekke opp igjen sine brødre til det som en gang var deres arv. I konsekvens sier han at dersom vår tro ikke har gjerninger så er det ikke frelse i den. Joda, Jesus er den som frelser oss, men uten troen får vi ikke tilgang til den. Det fører oss umiddelbart til tanken om lydighet mot troens innhold. Dette handler igjen om en tro som kroner Jesus som herre og konge, myndighet med andre ord.

Jakob sier at både Abraham og Rahab ble rettferdiggjort ved sine gjerninger. Han måtte rett og slett koble sammen igjen det indre og det ytre livet for disse som var i utlendighet. Poenget er at hvis vi ikke gjør noe med det så tror vi det heller ikke. Hvis vi virkelig tror, slik troen faktisk fungerer, så vil det føre til noe. Dette er Guds forståelse av tro. Vi er skapt for å leve ved den, så det blir viktig å forstå hva det er. Dette er også det Jesus forkynte om tro, og hans disipler fulgte etter.

Vi har tillatt mye utvanning, ja til og med vranglære om tro. På Skriftens originalspråk er det soleklart at tro og lydighet går sammen.

Kanskje har disse jødene forkastet gjerningene fordi de tok avstand fra kjødets pakt? Det var nok ikke alltid like lett å se klart. Heller ikke hadde de tidlige kristne andre skrifter å ty til, Jakobs brev ble jo et av deres første korrektiv.

Vi har nok mange oppfatninger av hva tro er, så det å finne ut hva Skriften sier er viktig. For mange har nok en av troens nærmeste allierte blitt dets motsetning, nemlig tvil. Tror man noe, så er man ikke helt sikker. Dette er ikke Skriftens definisjon, og kan heller ikke være vår definisjon. Forfatteren av brevet til hebreerne var helt klart av samme formening som Jakob da denne skrev om tro. «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.» (Heb 11:1) Her er det ingen utvanning, men klar tale. En slik tro kan man leve ved og en slik tro vil føde frem gjerninger som er Gud til behag. Det vitner også troens helter om.

Når vi snakker sammen kan det ofte være nyttig å ha dialog rundt ordene vi bruker og hva de betyr. Det er vanskelig å bygge noe dersom innholdet er ulikt.

Jakob svarer på sitt eget spørsmål. Kan vel troen frelse? Ja, den tro som føder frem gjerninger er også den tro som gjør frelsen tilgjengelig. Da har vi gjort Jesus til Konge.