18. juli 2024

Feirer vi det samme?

Det skjer hvert år. I den vestlige verden som er preget av vekkelse og reformasjon har vi hatt tradisjon for å feire Jesu fødsel i årets siste måned. For den som studerer historie vil man også i mange land finne ut at denne feiringen kom til å erstatte det vi gjerne ser på som tidligere hedenske skikker. Slik kom dette lyset til å skinne over det mørket som en gang fantes.

Jesu historiske seier over mørkets krefter er reell. Samtidig må vi stå vedvarende i dette lyset for at det skal fortsette å skinne. Det er ingen automatikk i det. Kampen kjenner vi stadig på. Ja, den er også så virkelig at vi stadig må gjøre status på dette. For, som Skriften sier, skal Jesus legge disse kreftene under sine føtter. Dette er frukten av forkynnelsen av evangeliet om Guds rike og disippelgjøring.

Når vi nå står foran julen 2023 blir det klart at vi trenger en tydeliggjøring av hva vi feirer. Mange har sakte men sikkert fulgt samfunnets vei og mistet selve innholdet.

Ser vi på symbolene vi bruker gir de oss en god pekepinn. De siste årene har julekrybben blitt byttet ut med snømenn og julenisser. Julestjerna i vinduet har for mange blitt til snøkrystaller, eller en salig blanding. For mange har julens største stressfaktor, gavene, blitt en oppvekker. Forbrukersamfunnet møter seg selv i døra. Det har blitt et hamsterhjul med så stor fart at mange begynner å falle av. Og finner vi mye identitet i vår evne til å tilfredsstille andres ønsker blir fallet også hardt.

Nå er det altså mange som tenker gjennom hva dette handler om. Mange innser at det ikke kan fortsette slik. Meningen er borte.

Og der, midt i dette mørket, som man lett prøver å jage bort med LED-lys og annet som skinner, er der kanskje en åpenhet for å vende seg til noe av en dypere mening. For vi feirer ikke alle det samme denne julen. Så ærlige må vi være. Å hilse hverandre God jul blir som en ‘goddag mann økseskaft‘-hilsen. Den er egentlig meningsløs.

Som Guds folk gjør vi vel i å være tydelige. Når budskapet forsvinner i alt kaoset, ja da er det utydelig.

Mange mener vi går gjennom en grundig tilbakestilling. Det er som en slags brutal oppvåkning som skjer. Vi erfarer konsekvensene av ideer som ikke er gode. Mange merker det godt i dagliglivet.

Vår nasjon ble velsignet av evangeliet om Guds rike. Det forvandlet liv og det forvandlet samfunn. Vi som kjenner den levende Gud vet at dette er ekte vare som holder.

La oss følge Guds Ånd i denne tilbakestillingen som skjer. Hvem skal vise vei om ikke Guds folk? Hvem har profetisk innsikt? Hvem vet hvor historien skal ta oss? Hvem har innhold som bringer fred?

Kan det være at vi bør bryte med noen skikker som ikke bærer frukt? Kan det være at vi må tilbake til det rene? Synkretisme er ikke veien å gå.

La oss være tydelige på hva vi feirer denne julen, også gjennom symbolene og aktivitetene våre. Vi er kalt til å være lys og salt!