15. juni 2024

Tid for å ta ansvar

Hva er forskjellen på mennesker som tar ansvar og de som hevder rettigheter? Dagens samfunn er nok mye preget av rettighetstenking, så den delen får vi erfare hver dag. Et viktig kjennetegn på forskjellen er nok at de som hevder rettigheter lever nedenfra og opp, mens de som tar ansvar lever ovenfra og ned. For å ha rettigheter må man ha noen som gir en disse rettighetene. Da blir man avhengig. Kan noen gi rettigheter så kan de også ta dem bort. Rettighetssamfunnet blir gjerne fylt av umodne mennesker som roper høyt når de ikke får det de vil ha. Vi tror ofte det er godt ment når en institusjon reiser seg for våre rettigheter, men ser ofte for sent at den da også ender opp med å herske over oss. Den som vokser opp med denne tenkingen ender ofte opp som en ren konsument, altså ute av stand til virkelig å skape noe. Rettighetssamfunnet blir lett et samfunn fylt av barn i voksne kropper, avhengige av at andre gir en det man skal ha rett på. Det fostrer også en tanke om at man er privilgert og ikke nødvendigvis må arbeide for å vokte det man har rett på. Dette skaper igjen avhengighet, latskap og apati.

Mennesker som tar ansvar er av en annen kvalitet. De er i stand til å løfte seg selv over omstendigheter og i stor grad se bort fra rettigheter, fordi man bærer på en visjon om noe bedre. Jesus er naturligvis et himmelsk eksempel på dette. Han var sann Gud, men krevde ikke denne retten. Han var også menneske, men selv da han ble spottet og plaget hevdet han ikke sin rett. Jesus tok ansvar for mer enn man noensinne kunne forvente. Det var så inderlig urett det som ble gjort mot Jesus, men han tok til og med på seg våre synder for å gjøre en vei tilbake til Faderen. Gjennom å legge ned sine rettigheter kunne han bli vår Frelser. Han svarte på et kall og ble et offerlam. Å ta ansvar koster, men gir så inderlig mye mer tilbake. Når vi oppsummerer menneskers liv ser vi at heltene var de som tok ansvar. De la ned sine rettigheter for noe større. Dermed kunne de gi et positivt bidrag i historien.

Rettighetssamfunnet er nok i stor grad et symptom på nedgangstider. Da bygger man ikke, men tapper ressurser som andre har arbeidet for. Å oppfatte seg selv som priviligert uten å ville bidra positivt gjør en til en netto utgiftspost uansett hvor man ser på det. Dette tjener ikke samfunnet på. Et slikt samfunn vil ikke overleve fordi man ender opp med å forbruke mer enn man skaper. Den viktige tilliten undergraves også.

Mennesker som tar ansvar er mennesker som ser breder, høyere og lenger. De evner å se andre og bidrar positivt.

Hvor er Norge i dag? Er vi ikke et samfunn som har desperat behov for mennesker som reiser seg og tar ansvar? Vi har nemlig en Gudgitt arv å forvalte. Denne kan vi ikke skusle bort. Arven er større enn oss selv. Dermed må vi evne å se forbi oss selv også. Vi trenger en generasjon som er villig til å legge bort sin selvrealisering for å se noe større bli virkelig.

Ekter helter er ordinære mennesker som gjør det som er rett, selv om det koster mer enn det smaker. Ekter helter tar ansvar, de går ikke rundt og krever sine rettigheter. Ekte helter legger ned sine liv for andre. Ekter helter er tjenere.

Kanskje ikke den mest populære veien å gå i dag. men skal vi se vår nasjon reise seg igjen er det dit vi må. Vi er kalt til å være en velsignelse!