21. april 2024

Individualitet – en byggesten

I jakten på innhold blir det raskt klart at dersom noe skal kunne defineres, så må det være unikt. Individualitet er noe som er udelelig, akkurat som det latinske ‘in dividus‘ betyr. Uten distinksjoner av noe slag så ender vi opp med ingenting. Skal vi være eller utrette noe som helst så må vi erkjenne individualitet. Vi finner det over alt, det uunngåelige faktum at alt er bygget av noe som har individualitet. Ikke noe er det samme, uansett hvor vi vrir og vender på det. Selv en kopi er unik og har sin egen individualitet.

Dette premisset har sitt utgangspunkt i opprinnelsen, en Skaper som også er et individ. Ja, Gud selv vitner om individualitet på flere nivå. For at noe skal være noe, må det være identifiserbart og dermed unikt og individuelt. Det er dette som gjør at noe også kan ha verdi. For i Guds vesen finner vi, etter Skriftens vitnesbyrd, tre levende vesen; Faderen, Sønnen og Ånden. Hver for seg har de unike roller og er alle distinkte fra de andre. De har evne til å kommunisere sammen og erkjenne hva som er verdifullt. Disse tre har også hver for seg unike evner. Vi har lært at de alle forvalter seg selv i henhold til det som kalles kjærlighetens lov. Den søker alltid det høyeste, både i intensjon og forståelse. Det er dette fellesskapet av individer som til evig tid også har vært dette sammensatte individet vi kaller Gud. Han har konkret åpenbart seg som YHVH, Jeg er.

Hvorfor er individualitet så viktig? Jo, fordi det er essensielt når det gjelder myndighet og autoritet. Hvis individualitet er sant, så må vi også erkjenne noe som er iboende i dette individet. Det handler også om retten til eiendom.

Det unike og distinkte florerer rundt oss. Vi kan ikke unngå å forholde oss til det, på alle nivå.

Forskere har viet sine liv til å granske og forstå materiens byggesteiner. Vi har de kjemiske grunnstoffene som selv har andre byggesteiner; proton, nøytron og elektron. Ved forskningssteder, som CERN i Sveits, har man vist at disse partiklene også må være bygget opp av noe enda mindre, nemlig kvarker. Det finnes mange forskjellig av dem og de oppfører seg alle unikt. Her grenser man til det teoretiske, men jakter fremdeles videre på byggesteiner, dette unike. Hver partikkel er unik. Hvert grunnstoff er unikt. Videre får vi molekyler, mineraler, celler, planter, gasser, væsker, ja et uendelig spektrum av uttrykk. Å forske på vår verden blir nærmest som å gå baklengs inn i skapelsesberetningen. Der kan man ‘lese’ hvordan ting ble til.

Kronen på verket var mennesket, komplekst og bygget opp av mange unike bestanddeler, men i seg selv også udelelig, individ skapt i Guds bilde. For midt i alt dette unike, finner vi at det er noe større som holder alt sammen og som gir denne definisjonen. Alt ble nemlig skapt med hensikt. Og det er Gud, Skaperen, som har gitt alt sin hensikt. Individualitet har sin opprinnelse i Gud, fordi det også er lik ham. Han ville det. Du og jeg er gitt unik verdi som menneske. Vi er også utrustet for vår hensikt. Gud er kjærlighet og vår hensikt er også å elske. Følgen av dette er at myndighet over hvert individ er plassert hos mennesket. Ja, Gud har gitt oss frihet til å velge vår vei. Vi har råderett over oss selv.

Synd, sykdom, svakhet og uvitenhet er årsaker til at man ikke råder vel over eget liv. Et barn trenger hjelp, det samme gjelder mennesker som ikke vil vandre rett. Gud ga foreldre til barna, og han ga lover som skulle vokte over samfunnet. Han har tenkt på alt.

Når vi erkjenner Gud, må det også følge at vi erkjenner hans hensikt og dermed lærer å sette alt i rette sammenheng.

Vi kan ikke ta for gitt at alle ser dette på samme måte. Før noe som helst ble skapt ble den store hensikten uttenkt. Alt det individuelle tjener dermed en større hensikt. Når denne hensikten forsvinner, kan hva som helst skje. Vi ser dette gjennom løgner og åndskrefter som søker å ødelegge Guds hensikt.

I dag bombarderes vi av ideologier og religioner. Leser du nyheter, deltar i samfunnsdebatten eller følger med på dagens pop-kultur finner du en myriade av innslag. Sporer du tankene til sin kilde blir det klart at man må være på vakt. Felles for løgnene er at individet blir tatt ut av sammenhengen det er skapt for. Dette kan skje ved å gjøre noen mer verdifulle enn andre, eller å gjøre bort med alt som kalles individualitet.

Nyreligiøsitet, østens religioner, marxisme, Islam, humanisme, materialisme – ingen av disse erkjenner Skapelsens Gud slik han presenteres i Skriften. Dermed flyttes alle merkesteinene og kaos får herske. Kanskje noe av det viktigste er at forståelsen av individets suverenitet ødelegges. Vi er skapt for å ta ansvar for eget liv, forvalte våre evner og eiendom til ære for Gud og til velsignelse for andre og oss selv.

Følgene av å ta menneskets suverene rolle ut av sammenheng er mange. Da opphøyes noen mens andre gjøres verdiløse. Historien er full av eksempler som bekrefter dette. Man blir lik den gud man tilber.

Evangeliet om Guds rike handler om å forkynne den store sammenhengen og kalle individet tilbake til sin rette rolle. For vi er alle unike byggesteiner i Guds store plan.

Du er et unikt individ med uvurderlig verdi. Ingen kan erstatte deg og du kan heller ikke bli noen annen enn du er. Der ligger din frihet og ditt potensiale. Alt forløses i Frelseren, Jesus Kristus. Han er håpet.