20. mai 2024

I en verden full av båser

Det er nesten så alvorlig at det er komisk. La meg først henvise til fortellingen som vi kaller den fortapte sønnen, eller den barmhjertige faren, alt etter som. For på slutten viser det seg at ingen av dem hadde skjønt hva det dreide seg om, ja den hjemmeværende sønnen begikk kanskje synd av alvorligere karakter enn han som dro bort.

Har du lest bøkenes bok vet du så inderlig godt at det fra begynnelsen var noe med det treet som stod midt i hagen. Kjære vakre vene, det ville velte hele Guds plan dersom de spiste av frukten som hang på det! Kunnskapen om godt og ondt. Og fremdeles, selv etter at Sønnen har kommet for å forklare hvem Faderen er, kjemper vi akkurat den samme kampen som Adam og Eva. Jaget etter kunnskap vil ingen ende ta. Ja, ikke bare jaget, men begjæret etter til og med å være et slikt tre. Vi vil selv definere hva som er godt og hva som er ondt. Vi er som besatte. Har vi egentlig skjønt hva livet handler om?

Samfunnet med Abba. Det er nesten så enkelt at det virker for dumt. Barna er hovedambassadører for hans rike. For vi går i fariseerfella hele tiden. Vi vil vite.

I dag har vi kommet så langt og blitt så sofistikerte at vi kan gjenkjenne og plassere mennesker etter en liten samtale. Vi kjenner kodeordene for alle disse båsene med kunnskap. Og nei, når ordet først er brukt, skal du inn i den båsen. Og du slipper ikke ut igjen! Jeg har plassert deg. Min kunnskap har fanget både deg og meg.

De ulike ordene vi bruker i språket vårt har over tid blitt assosiert med overordnede ideologier og livssyn. Vi er omringet av festningsverk og navigerer mellom dem hver eneste dag. Og vi liker å feste disse merkelappene på folk.

Liberal
Progressiv
Konservativ
Konspiratorisk
Sosialist
Høyrevridd
Venstrevridd
Vaksinefornekter
Amillenialist
Premillenialist
Woke
Homofob
Veganer

For er livet først å fremst å kjenne Gud, så handler det om en reise. Vi er relasjonelle vesen som stadig forholder oss til verden vi lever i. Vår jobb er ikke å plassere folk i båser, men å engasjere oss i den relasjonelle dynamikken. For er vi ikke alle oppdagelsesreisende? Hva sa kong Salomo? «Dersom du roper etter innsikt og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv, og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå …» (Ordsp 2:3-5) Vi er skapt for å glede oss på reisen gjennom nysgjerrighet og oppdagelser.

En leirklump på livets reise. Vi formes av så mangt, men reisende er det vi er. Og der er vi alle i samme båt. Kunnskapen og båsene evner bare å skape et skille som ikke hører til. Det store spørsmålet er egentlig hvem vi reiser sammen med og hvor vi skal. Og der har vi plutselig noe vi må oppta oss med. Lever vi i mørket eller lever vi i lyset? Er vi Guds barn, eller er vi det ikke?

Jesus var flink til å møte mennesker som reisende. Han evnet å engasjere seg og kalle dem han møtte til å bli medvandrere. Jo, han hadde noen merkelapper han også. Vakre ord var det heller ikke. Hyklere, kalkede graver, lovløse, slanger og ormeyngel kalte han fariseerne og de skriftlærde.

I dagene som kommer vil mange søke dypere. Samfunnet er i ferd med å møte sin ende, eller sin gjenfødelse. Mennesker lever i dyp smerte på mange områder. Ropet vil stige opp. Det er ikke alle som er fariseere. De fleste er det ikke. Vi må øve oss opp til å stige inn i fortellinger, liv som er knust av løgn og forvirring. Da må vi våge å kaste bort båsene (fordommer) og sette menneskene rundt oss fri til å være reisende. De lengter etter Far, men de kjenner ham ikke. De lengter etter barmhjertighet, men har aldri erfart det. De lengter etter sannhet, men tror ikke at den finnes.

Skal vi virkelig være lys og salt må vi renses. Det er tid for å bli mer lik Jesus!