21. mai 2024

Vil fedrene reise seg?

Profeten Malakias fikk sterke ord å forkynne til Guds utvalgte folk. Det var et ransakende budskap og et kall til omvendelse.

Et gjennomgående tema er Gud som far. Han stiller seg selv rede til å dømmes i rettergang. «Er nå jeg far, hvor er da min ære? Og er jeg herre, hvor er da frykten for meg?» Senere følger folkets selvransakelse. «Har vi ikke alle en far? Har ikke en Gud skapt oss? Hvorfor er vi da troløse mot hverandre, så vi vanhelliger våre fedres pakt?«

Det er et kraftfullt bilde som tegnes når den evige Far reiser seg. Han har vært utholdende og nådig, overbærende med sitt folk, men nå må grensene settes. Synd og ugudelighet kan ikke lenger få herske. Den himmelske Far etablerer standarden, renselse skal komme. «Jeg vil komme til dere og holde dom.» Han setter ord på ondskapen som har fått plass. Så sier han: «Jeg, Herren, har ikke forandret meg …» For Far har alltid vært der og han har alltid vært den samme. Han ville være forsørger. Han ville være den som lærte dem veien å gå. Han skulle vokte dem og jage bort farer. Ja, han skulle stå der som en klippe og en referanse for hele livet.

Når Far reiste seg var det for å føre alt tilbake til sin rette hensikt. Han ble loddesnoren og kilden til et velsignet liv. Hos ham var der en arv tilgjengelig, en arv med løfter.

Malakias’ ord avslutter det vi kjenner som jødenes Skrifter på denne måten: «Se, jeg sender dere Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. Han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.» (Mal 4:5,6)

Elias betyr Yah er El, eller YHVH er Elohim, altså at Skriftens Gud er den sanne Gud. Vi ser i dette Jesu forlikende tjeneste. Han kom for å bære vitne om vår himmelske Far. Han kom for å bli veien tilbake til Far. I Jesus er akkurat den åpenbaringen vi trenger for selv å bli forlikt med vår himmelske Far. Han var selv en sønn og lærte oss å si Abba, en man kan komme nær.

Man kan nok alltids diskutere hvilken ende Malakias talte om, men premisset for budskapet er tidløst. Faderen har reist seg. Sønnen har reist seg. Skal forlikelsen skje må også disse jordiske fedre reise seg. For vi har en arv å kjempe for. Når fedrene er borte er også vernet borte. Da er barna som fritt vilt. En farløs verden er en brutt verden.

Vil du reise deg, du far? Vil du innta din plass? Vil du betale prisen for å stå i stormen, som et vern for de som trenger det? Kanskje er det flere enn dine egne barn som trenger vernet? Lønnen er stor. Da skal du også få stå midt i Guds store hensikt. Da skal du få kjenne at himmelens og hærskarenes Gud er på din side. Da velsignes du av Far!