12. april 2024

Hva er i et navn?

Normalt har vi vel en ganske så overfladisk holdning til dette. Ofte ser vi på det nærmest som en merkelapp på et objekt, det være seg et menneske eller noe annet. Så er det også slik at dess nærmere vi kommer relasjonelt, dess mer innhold får man også til et navn.

Når vi leser Guds vitnesbyrd gjennom Skriften er vi kanskje ikke så opptatt av å finne ut hva som ligger i et navn. Eller? Kanskje du er en av disse som søker innhold hvor du enn vender deg? «Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.» (Ordsp 25:2) La oss hoppe i det.

I 2. Kongebok stiger vi inn i en mørk tid i Israels historie. YHVH var forkastet, ja det virket som de hadde forkastet alle guder siden sendebud ble sendt til filisterne for å spørre deres gud. Der dukker han opp, tisbitten Elias, eller Eliya som det står på hebraisk. Skulle man ikke undres på hvem denne Herrens tjener var? Midt i denne gudløse situasjonen sendes mannen fra ødemarken. Dette var ikke bare et tilfeldig møte på historiens tidslinje. Nei, dette var nøye planlagt fra himmelen. Gud reiste opp Elias, akkurat som Ester fikk dronningverdigheten for en spesiell hensikt. Elias befant seg i det vi kaller ‘kairos’, eller den Gudgitte tid.

Hva betyr så navnet Elias? Dette navnet er satt sammen av Skriftens kanskje to mest fundamentale navn, El (fra Elohiym) og Yah (fra YHVH). Essensen i denne mannens navn var altså ‘YHVH er Gud’. Dette var også essensen i hans bemerkelsesverdige tjeneste. Han konfronterte sin samtid med sannheten om hvem YHVH er. Dette var ikke populært.

Så mye mer kan sies om Elias, men poenget her er selvfølgelig å understreke Guds engasjement i våre liv og vårt kall. Han setter sitt merke på oss og forløser oss. Noen mennesker så forløsningen i sin livstid. Abram ble til Abraham. Jakob ble til Israel. For Gud handler dette om innhold.

Elias erklærte at YHVH er Gud, midt i en mørk tid. Mannen som fulgte ham, og fikk en dobbel salvelse, het Elisa. Hva er så hans budskap? Navnet betyr ‘Gud er frelse’. Han er den som hører vårt rop.

Begynner du å våkne opp for vekten i et navn? Det er ikke noe vi skal ta lett på. Historiens forfatter er aktiv og involvert. I tidens fylde kom han selv og viste oss navnet over alle navn. Han ble åpenbart som den som gjorde vei inn bak forhenget. Nå var det ikke bare Elohiym som skulle frelse. Nå kunne vi kjenne selve navnet, YHVH. Vi kjenner ham som Jesus, men navnet er så fylt av innhold at vi knapt fatter det. YHVH og yasha (frelse) ble til Yehoshua, eller Yaschua, på gresk Iesous, eller på vårt eget språk, Jesus.

Neste gang du tilber eller roper ut til ham, vit at du kaller på den som holder alt i sine hender og alle hans hensikter er gode. Dette er den evige Far som lengter etter å velsigne og øse ut av sin godhet.

La oss være nøye med å tilbe bare dette navnet over alle navn. Lønnen er stor for den som finner Livet!