Politiske parti er ultrareligiøse

Gradvise forandringer er ofte mye vanskeligere å legge merke til enn de store skiftene. Av og til hører vi ideer som virker radikale og avskriver dem umiddelbart. Det vi ikke forstår er at de som uttaler dem har uttalt et profetisk budskap om hva de står for. Hvor kommer så ideene fra?

Politikk er ikke annet enn praksisen som kommer fra vår verdensanskuelse. Det vil aldri være løsrevet. Slik fungerer nemlig mennesket. Det hjelper ikke enn hvor mye vi prøver å bortforklare det. Tanker fører til handlinger. Er vi uregjerlige og handler etter lyster, følelser og stimulering, blir det fremdeles vårt indre som er opprinnelse til våre handlinger. Slik henger vi sammen.

Mange prøver hardt å få politikk til å virke adskilt fra alt som har mer religion å gjøre. Vi sier at politikken er sekulær, ja til og med ateistisk. Da har vi ikke brukt mye tid til å tenke gjennom saken.

All praksis har et utgangspunkt. Det er formet av tanker som også har en opprinnelse. Om et livssyn kalles religiøst eller ateistisk vil det fremdeles være noe som svarer på livets store spørsmål. Det vi må bli flinke til er å stille spørsmål og finne ut hvor tankene som former politikken kommer fra. Mange er ikke en gang bevisst det.

Når et livssyn formes til den grad at det får et helhetlig uttrykk, som nettopp i politiske program, verdigrunnlag osv, da har man det som kalles manifestasjonen av det religiøse. Jo, mange vrir seg unna dette i ord og vendinger, men det forblir et helhetlig livssyn, akkurat slik det beskrives av ulike religioner. Religion handler nettopp om hva som er viktig, verdifullt, og hva vi skal vie livene våre til. Der beskrives menneskets og samfunnets hensikt. Der får man definision av livets bestanddeler, historiens retning, osv. Alle religioner har unike uttrykk for tilbedelse av sin ‘guddom’. Det vi gir vår oppmerksomhet og vier vår tid til blir livssynets opphøyede guddom.

Når vi hengir oss til noe vil vi formes av det. Her er noe av det mennesker hengir seg til og som i realiteten blir deres gud. Selv-realisering, makt, sex, penger, ting, frykt og kontroll kan stå som eksempler. Det vi også ser er at disse begynner å eie menneskene som ’tilber’ dem.

Noen religioner kalles politiske religioner, som for eksempel Islam og ateistisk humanisme. Grunnen til at de er politiske er at de søker å gjøre ved bruk av makt det som skal skje ved påvirkning. Islam har ikke frihet til å tro. Dette er et påbud, hvor brudd straffes. Vi ser også at ateistisk humanisme går i samme retning. Sann humanisme har sitt utgangspunkt i den jødisk-kristne troen, siden mennesket er unikt nettopp fordi Gud skapte det i sitt bilde. Dess mer humanismen fjerner seg fra sitt utgangspunkt vil andre livssyn påvirke innholdet.

Dagens politiske parti og såkalte sekulære stater er dermed ultrareligiøse uttrykk, nettopp fordi de søker å forme alle i sitt eget bilde, i økende grad ved bruk av politiske midler og makt. Det er ingen forskjell på mange av dagens makthavere og kong Nebukadnesar som laget en statue av seg selv og krevde at alle skulle tilbe den.

Dermed blir en av våre oppgaver å eksponere denne løgnen. Det er stort behov for å få fram i lyset hvor agendaene som får plass i det offentlige rom kommer fra.

Historien viser så klart at det er bare ett livssyn som har gitt oss frie mennesker og frie nasjoner. Dette er det jødisk-kristne livssynet. Mennesker fra mange religioner erkjenner at det er de skriftene som er inspirert av den evige Gud (YHVH) som har ført til velsignelse over hele jorden.

Der andre religioner begynner med det ytre, begynner Gud (YHVH) med det indre. Han skapte oss i sitt bilde, hvor kjærlighet og sannhet skal fylle oss fra innsiden og føre til våre handlinger. Politikk i Guds perspektiv handler om å være en borger og forvalte skaperverket i samfunn med Gud og med andre. Det var aldri ment å være det vi ser i dag, hvor det kjempes om å ha makt over andre, nettopp for å gjennomføre sitt religiøse syn.

Gud har gitt oss frihet til å velge. Det finnes øvrighet som er innsatt av Gud, for å beskytte rettferdige og straffe overtredere, men denne skal ha en svært så begrenset rolle i samfunnet, nettopp fordi mennesker og lokalsamfunn er så viktige.

La deg ikke lure til å tro at politikk kan skilles fra livssyn og religion. Det som skjer er at din frihet til å leve ut det du tror står på spill. Mange av disse menneskene er blinde, nettopp fordi de er slaver som vandrer i mørket.

Det enesete håpet vi har er at lyset igjen skal skinne i våre nasjoner. Dermed er Guds folk håpet som nasjonene roper etter. Vær frimodig og engasjer deg der Gud kaller!