1. mars 2024

Berøa – et edlere sinn

«Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.» (Apg 17:11)

Ett eneste vers kan inneholde visdom for et helt liv. Dersom du leser og mediterer på disse få ordene som finnes i Apostlenes gjerninger blir det klart at her er det rom for konsekvenstenking. Hva er følgene av det som fremheves om jødene i Berøa? Noe av det første vi ser er at det dømmes forskjell mellom de i Berøa og de i Tessalonika. De første var av bedre kvalitet enn de siste. De fremviste noe som var mer verdifullt. Videre kvalifiseres utsagnet. De var ivrige og villige til å ta i mot. De lente seg på en måte fremover for å få tak i det som ble forkynt. Så tok de selv ansvar for å virkelig ta i eie ordet. De gikk inn i Skriftene og studerte. De gransket, stilte spørsmål og dømte selv om det var riktig i henhold til det som stod skrevet. Det var nærmest som en rettssak med bevisføring og dom. Det talte ord måtte være i samsvar med det som stod skrevet.

Hvilke skrifter brukte disse jødene? Jo, deres nedskrevne ord var de gamle skriftene, toraen, profetene og visdomsbøkene. Det vi kaller det nye testamentet var fremdeles ikke nedskrevet. Dermed kan vi forstå at løftene om den nye pakt finnes gjennom hele Skriften. Litmustesten var at det stod i samsvar med det som stod skrevet. Kjenner vi de gamle Skriftene slik?

Hvordan er vi når det gjelder å prøve ordet som forkynnes? Er vi ute etter det som klør i øret, eller tar vi det så alvorlig at vi selv gransker skriftene? Har vi dette edle sinnet som fremheves hos jødene i Berøa?

Vi må naturligvis ta dette et steg videre. Er vi som jødene i Berøa når det gjelder livet generelt, ikke bare det som gjelder Skriften? Er vi mennesker som gransker og stiller spørsmål også i andre forhold enn det som gjelder Skriften? Dersom vi er naive og godtroende når det gjelder forkynnelse, er det lett å ha samme holdning i alle situasjoner. Hvordan skal vi være gode borgere dersom vi ikke er i stand til å ta fullt ansvar for det vi hører, leser og tror? Det er godt å kunne ha tillit til andre mennesker, men det følger uansett et ansvar med det å lytte til andre. Det er til alles beste at vi alltid har holdningen til berøerne. Ta imot med all godvilje og gransk for å vite at det forholder seg slik det blir sagt. Hadde man denne holdningen når det gjaldt forkynnelse er følgen at vi må vokte enda mer over andre områder slik at vi alltid vandrer i lys og sannhet.

Tanker, ideer og lære strømmer gjennom samfunnet på alle nivå. Vi vet også at der det ikke er gjenfødte mennesker må man anta at det ikke alltid finnes godvilje, ja ofte er det bare de som søker sannhet som kan holde slike tilregnelige. Det er ikke alltid populært, men det er nødvendig. Når mennesker fanges av løgn trenger de ofte hjelp for å settes fri. Et edelt sinn som gransker og søker sannhet kan være redningen.

La oss lære av jødene i Berøa. Mange av dem kom til troen da de gransket og fant at forkynnelsen stemte med det som stod skrevet.

Sannhet setter fri!