29. april 2024

Når sannhet forsvinner vokser maktbruk

Eva var den første som levde i mørket. Adam fulget etter. Konsekvensen ble at de ikke lenger var kompatible med det fantastiske Gud hadde satt i stand. De måtte ut av Edens hage. De fikk barn som også levde i mørket. Kain viste dette ved å la synden regjere i sitt indre. Hans indre tomhet ledet til det ultimate kompromiss. Kjærligheten var borte. Sannhet og evnen til å regjere over eget liv hadde han forkastet. Dermed ble hans legeme et våpen for urettferdighet. Det er ikke uten grunn at Paulus skriver om Åndens frukt. Den skaper fred i vårt indre, som igjen fører til fred i det ytre. Kjødets gjerninger er åpenbare sier han. Det er alt som ødelegger.

I fortellingen om Kain og Abel lærer vi alt vi trenger for å se rekkevidden av evangeliet om Guds rike. Det er så såre enkelt. Lys i vårt indre skaper lysets gjerninger. Mørke i vårt indre skaper mørkets gjerninger.

Derfor er det så viktig at vi står i gapet for folk og nasjon. Guds folk er presteskapet som skal tale ut Guds standard. Som Guds menighet (ekklesia) er vi nå kalt ut av mørket. Vi skal bygge opp igjen midt i gamle ruiner. Midt i mørket skal vi løfte opp lyset. Ja, vi skal selv være lys og salt.

Når mennesker ikke lenger tror at sannhet finnes har vi mistet den eneste pålitelige valutaen i samfunnet. Hva betyr da mine ord? Hvem kan jeg stole på? Hvordan skal vi definere noe som er felles? Hvem gir retning? Hvor er håpet? Alt faller i grus når vi ikke lenger har noe som er felles.

Kains liv vitner om valutaen som brukes når sannheten er borte. Det er makt. Når vi ikke lenger regjeres fra innsiden, må det skje fra utsiden. Da snakker vi om bruk av frykt og makt for å styre menneskene. I en nasjon skjer dette ofte ved at makthavere endrer lovene for å sikre retten til kontroll. Dette strider mot Guds vei, men blir resultatet av frafallet.

Skal vi demme opp for økende maktbruk i Norge, må vi tilbake til Grunnloven og til å holde mennesker tilregnelige. Vi må alle ansvarliggjøres. De som ikke er i stand til å ha makt uten å misbruke den må holdes borte fra den. Dermed er det prøvede mennesker som kan vises tillit.

Guds folk og alle som står for sannhet må tale ut og si fra. Hvordan skal man ellers vite at mennesket er unikt og verdifullt? Hvordan skal den oppvoksende generasjon ellers vite at abort er drap, at Gud skapte oss i sitt bilde til mann og kvinne og at familen er grunnpillaren i samfunnet?

Vi må ut på alle samfunnets arenaer og definere Norge slik Gud har til hensikt. Det er håpefullt og det er noe med framtidsutsikter.

«Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg.» (Jes 60:1,2)