21. april 2024

Barnelærdommen om Kristus

Det kan vel ikke understrekes tydelig nok, hvor viktig denne barnelærdommen er, eller de første ting, som noen norske oversettelser sier. Her snakker vi om noe så vesentlig som å gå fra død til liv, fra mørke til lys, fra fullstendig håpløshet til håp og fra synd til rettferdighet.

La oss minnes skriftstedet i brevet til hebreerne, og benytte noen norske oversettelser.

«La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne …» (Heb 6:1a NB 1988)

«Derfor skal vi nå gå videre fra det første vi lærte om Kristus, fram mot full modenhet …» (Heb 6:1a Bibelselskapet 2011)

«Derfor skal vi nå legge bak oss det vi først lærte om Kristus, og søke å nå fram til modenhet …» (Heb 6:1a Bibelselskapet 78/85)

Ordet barnelærdom er et enkelt uttrykk. På gresk står det arche logos. Arche kan oversettes begynnelse, opprinnelse eller elementært. Det handler altså om der det begynner, selve utgangspunktet. Når vi tenker på inngangen til Guds rike er det snakk om selve inngangsdøren. Det er dermed ikke snakk om noe uvesentlig, eller av mindre verdi. Det blir på sett og vis som en del av DNA-et til frøet som skal vokse frem til modenhet.

Den elementere læren blir dermed også noe av det viktigste vi kan formidle. Der starter alt. Forfatteren av brevet fortsetter med å nevne dette elementære.

«… så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom.» (Heb 6:1b,2 NB 1988)

«Vi vil ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og om evig dom.» (Heb 6:1b,2 Bibelselskapet 2011)

«Vi vil ikke på ny legge grunnvollen og tale om omvendelse fra døde gjerninger og om tro på Gud, eller undervise om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og den evige dom.» (Heb 6:1b,2 Bibelselskapet 78/85)

Her handler det altså om grunnleggende evangelieforkynnelse, premissene for å stige inn i Guds rike.

Hva er på brevskriverens liste til disse hebreerne?

  • Omvendelse (gk: metanoeo)
  • Tro (gk: pistis)
  • Dåp/renselsesbad (gk: baptismos)
  • Håndspåleggelse (gk: epithesis cheir)
  • Dødes oppstandelse (gk: anastasis nekros)
  • Evig dom (gk: ainoios krima)

Disse elementene er, som brevskriveren sier, grunnvollen (gk: themelios, v.1), et ord som brukes om å legge fundamentet for en bygning. I konsekvens vil altså byggverket stå så sterkt som fundamentet det står på.

Det skrives at vi skal gå videre mot det fullkomne (gk: phero epi teleiotes, v.1). Det kan også forstås som at vi skal bære fram modenhet, eller perfeksjon, som teleiotes egentlig betyr.

Disse første tingene har en sammenheng, i evangeliet om Guds rike. Dette er riket som en dag skal overta og gjennomsyre hele skapningen, også i realitet. Hebreerbrevets forfatter beskriver dette slik: «Alt la du under hans føtter. For da han la alt under ham, holdt han ikke noe tilbake som han ikke underla ham. Ennå ser vi ikke at alt er ham underlagt.» (Heb 2:8 NB 88)

La oss derfor ikke ta lett på disse første tingene. I en tid som er preget av mye relativistisk og individualistisk tenking, blir det å definere innhold viktig. Vi bruker kanskje de samme ordene, men meningen kan være svært ulik. Jo, når alt kommer til alt, handler det om at mennesker må få møte den levende Jesus Kristus og stige inn i samfunnet med ham. Derfor blir det vi forkynner så vesentlig, nettopp for å unngå at Jesus blir en religiøs øvelse i vårt eget sinn.