av Hvem ville du helst ha møtt på? En fariseer eller Jesus? De aller fleste av oss vil nok si at vi helst ville møtt Jesus, han som er Guds Sønn. Likevel er det mange av oss som er mer enn komfortable med fariseernes livsstil og som i realiteten helst ville møtt på disse. Han som kalte seg selv Sannheten, sa at fariseerne var hyklere, og at de ikke ville arve himlenes rike. De var tomme invendig, men trodde de fremsto som vellykkede.
Gjennom historien ser vi at mange har gitt sine liv til Jesus, men likevel hatt en prosess for å komme inn i den sanne forståelsen av Guds rike. Apostlene som først forkynte evangeliet var forsiktige med å legge lov på de som omvendte seg. Lov tar raskt livet ut av ting fordi den gjør åndens liv til en form.
Hvem vil vel ikke heller møte levende liv enn livløs form? Det er ganske så klart at Jesus hadde en helt unik og ren åpenbaring av himmelens rike. Vi som følger Jesus lever i en forandringsprosess.
Når vi så skal stå som vitner for dette riket som er så annerledes, blir det viktig at vi forstår kjernen i budskapet, ellers er det lett former og krav som kommuniseres.
Det at Jesus var villig til å legge ned sitt eget liv for å vise den himmelske Fars kjærlighet er et vitnesbyrd for oss alle. Vi vil gjerne fortelle andre hva som er rett, men å være selve budskapet, det blir vanskelig for oss.
Dermed ender vi så altfor ofte opp som fariseerer. Mennesker som vet hva som er rett, men ikke lever det ut. Jo, de som lever i mørket, har dessverre rett altfor ofte. Vi trenger en ny åpenbaring av Guds kjærlighet slik at vi kan kommunisere det til andre. Er det vi som skal forandre dem, eller er det Guds kjærlighet som er forandringskraften? Handler det om å være fri og ville noe fra sitt eget indre, eller handler det om å måtte, fordi loven sier så?
Loven dreper, og når vi preker lov, nærer vi kjødets og mørkets død. Mennesker trenger åpenbaring av Guds godhet, hans nåde, barmhertighet og kjærlighet. Frukten av det blir enda bedre enn det vi prøver å oppnå i kjødet, men da som en åndens frukt.
Det er ikke alltid den enkle veien å gå, men det er den som vil bære frukt og ha lønn i evigheten. Smertefullt? Kanskje på kort sikt. Glede? Ja, til evig tid!
