3. mars 2024

Hvilket evangelium?

Det er ikke tvil om at Jesus var kompromissløs når han forkynte det gode budskapet. Altfor mange mente det var for sterk kost og tok ikke til tro. Den rike mannen skulle gå og selge alt han eide. Mannen som ville begrave sin far fikk et like tydelig budskap. Det gjorde også han som ville hjem og si farvel. Å følge Jesus er enten eller, ikke både og. Det betyr at vi ikke kan ha føttene, eller hjertet, plantet i to riker. Fordi Jesus ber om alt, vil den som kompromisser ende opp med å fornekte Jesus, nettopp fordi de holder tilbake. Å fornekte herredømme er veien til fortapelse.

Hvilket evangelium forkynner vi? Går det an å sette det på spissen og kalle et evangelium det humanistiske og et det sanne? Hva skulle så være innholdet i disse?

Vi hører ofte nevnt evangeliet om frelse. Dette høres selvfølgelig fantastisk ut, nettopp fordi det er det vi alle har desperat behov for. Vi er fortapt i vår synd og håpløse uten en som kan redde oss. Det som fører til et dilemma når vi bruker denne tilnærmingen er at man lett får et menneskesentrert budskap. Hvordan kan det skje? Det pekes ofte på Guds godhet, nåde og storhet, men det som Skriften peker på som remediet blir ofte utelatt. Når man forkynner evangeliet om frelse handler det ofte om en engangsbeslutning, hvor man blir presentert en gave. Dersom vi fokuserer på Jesus som frelser tar vi ikke nødvendigvis oppgjør med synden, men ender opp med å dra med oss hele lasset videre. Dermed kan det for mange skje at de ikke får tak i selve nøkkelen til frelsen. I konsekvens handler evangeliet om frelse ofte om det som kalles evigheten og himmelen. Man fokusere ofte på det åndelige og ender opp med tankesett fokusert på bortrykkelse og flukt. Det åndelige fokuset gir også en dualistisk forståelse av vår eksistens hvor man har det ‘verdslige’ og det ‘hellige’. Målet med forkynnelsen av evangeliet om frelse handler da hele tiden om å ‘vinne den neste sjelen’.

Mye av dette tankegodset vokste ut av den greske filosofien som preget tiden etter Jesu himmelfart. Der var det nettopp et skille mellom det rene og det urene, det materielle og det ideelle. Det ble festningsverk som fanget også kristnes tanker.

Var det dette evangeliet Jesus kom for å forkynne? Hva sier Skriften? Dersom vi virkelig dykker ned i budskapet blir det veldig klart at Jesus hadde mye mer i tankene når han forkynte det gode budskapet. Paulus er klar i sin tale når det gjelder veien til frelse. Dette er hele hensikten med Jesu komme. Der verden var underlagt mørke, skulle lyset nå skinne. Den eneste måten Jesus i sannhet kan være frelser på er ved å innsette han som vår Herre. «For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst.» (Ro 10:9) Her handler det altså om kontrasten mellom en engangsbeslutning og en fullstendig endring av livsstil ved å skifte konge. Når Jesus blir konge har det umiddelbar virkning. Da innsettes en ny autoritet i våre liv. Å gå fra mørket til lyset betyr at en ny realitet skal fylle oss. Da handler det også om herredømme og utbredelse av dette. Da blir konsekvensen at både ånd, sjel og legeme kommer under Guds herredømme. Da vil også vårt materielle liv endres. Ja hele vår livssituasjon får nytt perspektiv. Den prostituerte sluttet med sitt lovløse liv. Tyven sluttet å stjele. Herredømme forandrer liv fordi det forløser frelsens realitet. Når det handler om herredømme kan vi også snakke om å innta land, å påvirke alle samfunnets områder og å se Guds rike komme som en surdeig og prege alt. Da handler det om å leve vårt kall til Guds ære gjennom tjeneste, lederskap og tro. Da skal kjærligheten være et lys for nasjonene. Gjennom dette skapes også nærværssteder for Gud, hvor enhet, Skriften, bønn, tilbedelse og gjerninger alle henger sammen. Da kan vi vandre med Gud i alt vi gjør.

Jødenes gamle skrifter har like stor relevans i dag. Det som manglet var åpenbaringen av lovens ånd. Dette kom i Jesus Kristus og ved Den Hellige Ånd. Den nye pakt er nøkkelen til å forstå de gamle Skrifter. I Kristus er både skriftene og profetene oppfylt.

Vi er kalt til å forkynne de gode nyhetene om Guds rike. Det er her og det skal komme. Inngangsdøren handler om omvendelse og tro. Skriften er tydelig på at dette kreves for at Gud skal kunne fri oss fra mørket og sette oss inn i lysets rike. Vi glemmer ofte at omvendelse handler om å bytte konge. Da kommer vi under ny myndighet, den eneste veien til frelse. Mange ville ha begge deler, men Jesus var kompromissløs. Selg alt! Ta opp ditt eget kors. La oss være nøye med hvilket budskap vi forkynner. Mange har blitt lurt inn i fordømmelse og fangenskap gjennom mangel på åpenbaring. Sannelig er det HERREN Jesus Kristus som frelser.

I dag ligger mye av Guds menighet på sykeseng som offer av forkynnelse som lammer. Lammelsen gjør at vi ikke makter å se Guds overveldende store hensikt med å helbrede, frelse og forløse hele skaperverket. I mellomtiden venter mange på ‘enden’ slik at flukten og bortrykkelsen kan skje. Har du noen gang studert Skriften og virkelig satt deg inn i hvor ofte de gamle og de nye skriftene taler om en bortrykkelse, og hvor ofte de samme skriftene taler om Guds inntog, dom over urettferdighet og gjenopprettelse? Skriftens siste bok, Åpenbaringen, sier ikke noe om bortrykkelse, men den sier mye om dom og om gjenopprettelse, hvor Gud til slutt skal komme og ta sin bolig hos menneskene.

Evangeliet om frelseEvangeliet om Guds rike
Fokus: Individ (humanisme) – evangeliseringFokus: Gud og hans rike – utbre Guds rike
Evigheten, himmelfokusGuds rike her og nå. Livet (det evige) har begynt.
Ånd (og sjel) har fokus.Hele mennesket (Ånd, sjel og legeme)
Bortrykkelse og fluktInnta land. Utbre Guds rike.
Hellig vs. verdsligBerører alle samfunnets uttrykk.
Mål: Vinne sjeler (transaksjonsbasert)Mål: Gjennomsyre skaperverket og samfunnet med Guds nærvær.
Tjenerskap, lederskap, kjærlighet, visdom og åpenbaring.
Eksempel: Rwanda, KenyaEksempel: Deler av Israels historie, USAs tidlige historie, Sveits, Fiji, Norge etter Hauge

Disse tankene ble inspirert av Wanda Alger’s artikkel som kan finnes her.