20. mai 2024

Hastverk – livsfarlig?

Er du en av disse som stadig kjenner behovet for å ta tilbake tiden? Eller har du kapitulert og drives av omstendigheter og reaktiv livsstil? Det er jammen ikke lett å holde alt dette i tøylene. Det er vel godt dokumentert også gjennom Skriften at hastverk var svært så risikabelt. Dette er også en av fruktene til vår klatring i treet hvor kunnskapen om godt og ondt bor. Vi overveldes av informasjon og inntrykk, uten å være i stand til å bearbeide det.

Når denne opplevelsen av hastverk og stadig aksellerering av livet rundt oss får prege oss, blir vi av samme art. Da får vår ånd, sjel og legeme ikke den næringen som trengs fra den relasjonelle livskilden. Hvor mange livsstilssykdommer finnes ikke som resultat av slikt ‘misbruk’ av mennesket. Når vi ikke lever slik vi ble skapt vil det ende i sykdom.

Josva og hans menn handlet overilt under omstendighetene og inngikk pakt med gibeonittene uten å spørre Herren. (Josva 9) Saul handlet overilt og var under omstendighetene da han erklærte død over dem som spiste før kampen var over. Det ville kostet hans sønns liv om ikke folket hadde stått i gapet for ham. (1 Sam 14) David kom flere ganger under omstendighetene og handlet uten å søke Gud. Han talte sine soldater og han falt for begjæret etter en annen manns hustru.

Selv om tempoet fremstår som om det var av en helt annen verden er prinsippet det samme. Vi overveldes av utenforstående faktorer og mister kontakten med Gud. Løsningen er såre enkel, men det er også der kampen står. «De søkte ikke Gud» leser vi. Kampen handler altså om å verne om livskilden, den viktigste relasjonen av alle. Eva vendte seg bort fra Gud. Adam fulgte etter. Senere skulle jorden bli full av ondskap og smerte.

Denne vår første kjærlighet må være ekte og levende for at vi i sannhet skal kunne lengte etter den. Hvordan kunne Jesus takle det enorme presset han stadig vandret i. Mange ville ham til livs. Mange ville ha hans tjenester. Mange søkte hans lære og visdom. De forstyrret måltidene hans og holdt ham våken når han trengte hvile. Selv i dagens høyteknologiske samfunn kan vi forstå at det var mye som presset på Jesus.

Midt i dette fant han en fred. En fred som lot ham sove midt i stormen. En fred som ga ham ro når steinene ble plukket opp og sverdet ble dratt. Jesus var i stand til å leve ut fra den evige livets kilde. Han sto på klippegrunn. Han var ikke bekymret for å gå glipp av de siste nyhetene eller det siste tilbudet. Han var ikke bekymret for hvor han skulle sove eller hva han skulle ha på seg. Midt i maset ikke bare fant han fred. Han var fred. Han viste hva som var viktig. Han forsto å prioritere. Jesus var forberedt.

En hel verden rundt ham var uten ankerfeste. De drev rundt, herjet av omstendighetene. Slik er det også i dag. Vi opplever også en aksellerasjon rundt oss. Vet vi hva livets hastighet er lenger? Eller lever vi reaktivt? Følelsen av å ikke yte og produsere nok er umenneskelig. Vi sammenligner oss selv med maskiner som bare skal gjøre en jobb. Har vi falt for en løgn? Hvor ligger vår sanne verdi og identitet? Hva med de som ikke kan yte som folk flest? Er de mindre verdifulle?

Det er bare ut fra den indre kilden vi kan stå fast midt i stormen. Den raser rundt oss hver dag. Forventninger, krav, informasjon, hendelser, informasjon og mer informasjon. Dette er frukten av teknologien vi er omgitt av. Hvordan får vi øyne som ser gjennom stormen og finner fred midt i den? Far. Det er der vi finner den. I hans nærvær finner vi alt vi trenger. Der er kraft til liv, styrke til ånden, fred for sjelen, visdom til vandring og åpenbaring av hans kjærlighet. Det er Far vi lengter etter, Abba eller pappa, han som alltid er der.

Han har gitt et ufattelig stort offer for at vi skal skjønne hvor mye han elsker oss. Dersom du selv er forelder, vet du at det er uendelig mye enklere å ofre seg selv enn engang å tenke tanken på å ofre sitt eget barn. Det er smertefullt å bare tenke tanken på å skulle gjøre dette. Men på denne måten elsket Gud verden, at han ga sin egen Sønn.

Midt i opplevelsen av storm, press, hastverk, uforutsette omstendigheter og kaos kan vi ta på oss den byrden Jesus vil gi oss. «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (Mt 11:28-30)

Hvilen er tilgjengelig for deg i dag. Ditt liv er skjult i Jesus. Du finner det ved å komme til ham. Der er det hvile. Der lærer du fredens holdning; saktmodighet og ydmykhet.

Jesus sier til deg: «Kom til meg!» Da lærer du å stå på klippegrunn, uansett omstendighet.