9. november 2024

Hva er et livssyn?

Alle har et livssyn. Fordi mennesket er skapt som det er handler vårt livssyn om den realiteten vi tror vi lever i. Dette kan i utgangspunktet virke litt svevende, fordi tro kan oppfattes som noe nærmest uhåndgripelig. Ditt livssyn er fundamentalet sett det du tror, ikke kunnskapen du besitter. Mange har et intellektuelt bilde av hva livssyn er. Noen liker å bruke begrepet verdensbilde, og tenker kanskje enda mer på noe akademisk eller informativt. I virkeligheten går alt dette så mye dypere. Får vi ikke tak i den dypeste realiteten vil vi være fanget i festningsverk som står imot kunnskapen om Gud. Det var dette fariseerne og saddukeerne satt fast i. De kunne ikke tro, nettopp fordi de ‘visste’. Kunnskapen holdt dem fanget.

Et livssyn er dermed en trosrealitet. Det første spørsmålet blir dermed hva eller hvem man tror på. Da er kilden etablert og livet vil følge fra det. Tro og tilbedelse hører sammen. «Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.» (Heb 11:1) «Alt som ikke er av tro, er synd.» (Ro 14:23b) «For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.» (2 Kor 5:7)

Mennesket lever ved tro fordi vi ikke har kapasitet til å vite alt. Dermed vil det alltid være noe utenfor vår kapasitet. Vi er begrensede. Vi er også skapt for å være relasjonelle. Der er trygghet, tro og tillit det som er grunnleggende.

Når vi så får etablert vår troskilde vil alt formes av denne. Her finner vi et mangfold nærmest så stort som antallet mennesker på jorden. Ingen har samme tilnærming. Dette gjør likevel ikke trosgrunnlaget til noe vagt og utrygt. Her kan vi alle finne klippegrunn å stå på.

Hva er så noen av disse elementene som kommer fra vår tro?

I åndsrommet finnes det mange kilder. I det vestlige samfunnet tenker vi ofte på disse i form av kunnskap, eller lære. Jesus snakket ofte om dette. Det vi kanskje ikke tenker på er at bak lærer står det lærere, eller makter og myndigheter som opererer i åndsrommet.

Den levende tro bygget på sannhet er ikke et festningsverk. Når YHVH er livets kilde har vi frihet. Da er vi ikke fanget, men vi kan leve og erfare fylde som går dypere enn bare å kunne uttrykkes med ord. Dermed kan ikke andre livssyn helt sammenlignes med sannheten. De blir en kontrast til det som er ekte. Likevel kan vi gjøre som Gud selv gjør og nevne ved navn disse åndskreftene som står ham imot. Hvem er de? Baal, Astarte, Molok, Egypt, Assyria, Dagon, Kamos, Marduk, Milkom og så mange andre. De har manifestert seg gjennom tidene der folkeslag har tilbedt dem.

La oss se på noe av det som følger av å tro på sannhet. Skriften sier at både skaperverket og Skriften selv vitner om den evige Gud, slik at ingen har unnskyldning. Om vi lever i den eller ikke, er vi i stand til å forstå at sannhet finnes. De følgende kategoriene kan belyse de ulike sidene ved et livssyn:

Referansedokument: De hellige skrifter som er åpenbart og inspirert av den evige himmelens og hærskarenes Gud er gitt oss som et grunnlovsdokument.

Opprinnelse: Alt er skapt av YHVH. Han er selve referansepunktet.

Hensikt: Menneskets hensikt er å elske Gud, sin neste og seg selv. Vi skal også uttrykke dette gjennom å forvalte skaperverket i kjærlighet og visdom.

Verdiens kilde: Gud er den som gir verdi til alt. Det innebærer også at det finnes en absolutt referanse for hva som er verdifullt.

Iboende verdi: Alle mennesker er, unike og skapt i Guds bilde, men av helt lik verdi.

Autoritetens kilde: Gud er opphavet og kilden til all autoritet. Ingen autoritet finnes utenom Ham.

Autoritetens hensikt: Mennesket er delegert autoritet for å leve liv i kjærlighet og visdom under Guds herredømme.

Styre: Mennesket er skapt for å regjeres ved kjærlighet og sannhet.

Samfunnslov: De ti bud er utgangspunktet for samfunnets lover.

Justis: All justis skal være upartisk og rettferdig.

Statens rolle: Myndighetene skal ha en tjenerrolle i samfunnet.

Teologi: Utgangspunktet er den treenige Gud (YHVH).

Filosofi: Mennesket lever ved tro og fornuft.

Psykologi: Mennesket har ånd, sjel og legeme.

Sosiologi: Den tradisjonelle forståelsen av familie, menighet og myndighet er utgangspunktet.

Politikk: Forvalterskap, justis og frihet.

Etikk: Moralske absolutter danner grunnlaget.

Biologi: Kreasjonisme setter rammene

Lov: Man har både gudgitt og naturlige iboende lover som er gitt.

Økonomi/Forvaltning: Forvaltning av eiendom

Historie: Skapelse, fall, frelse og forløsning

Alle disse kategoriene har sitt utgangspunkt i Skriften og danner et grunnlag for å bygge et fullstendig livssyn for både individ og nasjon. Guds rike er inne i oss. Dermed må dette legges ned i individet for at nasjoner skal fungere etter Guds hensikt.

I et livssyn bygget på sannhet vil alt defineres etter Guds tanke. Når vi lærer Gud å kjenne forstår vi i konsekvens rammene han har gitt. Ett av disse uttrykkene er det vi kalle samfunnets sfærer, eller områder. Vår forståelse av Gud avgjør hvordan disse ser ut, fungerer og hvilen rolle de spiller i samfunnet.

Vi må forstå Jesu forløsende verk, det at han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset, også handler om å eksponere det som stiller seg opp imot kunnskapen om Gud i alle de nevnte kategoriene.

Så kan vi gå ut og gjøre disipler av alle folkeslag og lære dem alt som Jesus har befalt oss. Han satte det alt i gang ved skapelsen. Han er ordet og lyset som har kommet til oss. Når Jesus blir vårt livssyn vil alt settes i stand. Dette er Veien, Sannheten og Livet.