21. mai 2024

Substans – den nye normen

Når alt rundt oss er vel, kan vi av og til miste fotfestet, nettopp fordi vi driver rundt sammen med alle andre. Mange vestlige kulturer har hatt både vekkelse og reformasjon. De var en gang rotfestet i evangeliet om Guds rike, med varierende grad av åndsfylde og forståelse av Skriften.

Det har blitt sagt at evig årvåkenhet er frihetens pris. Adam ble satt til å dyrke og vokte hagen, noe han ikke gjorde. Vi må også dyrke og vokte. Det betyr at vi ikke har råd til å la former og kulturelle uttrykk bli soveputer. Vi må alltid vokte vårt indre liv og leve nært Gud som kilden til alt. Uten dette indre livet vil vi heller ikke kunne re-formere, fordi vi mangler substansen til formen.

Tiden er over for å drive med kulturen. Vi skal heller ikke se på oss selv som en mot-kultur. Det vi skal er å være proaktive og bygge opp igjen det som ble revet ned. Det er substans som har forsvunnet. Den må vi bygge opp igjen.

Mange virker å lengte etter vekkelse, men altfor få ivrer etter å kjempe for reformasjon. Vekkelse oppfattes ofte som noe vakkert, nesten romantisk, mens reformasjon handler om vedvarende, utholdende og trofast overgivelse til noe som kan virke nærmest slitsomt.

Gud er ikke på jakt etter flere vekkelser uten at dette indre livet også får form. Tro skal følges av gjerninger. Forvandlingsvekkelse kan vi kalle det. Vi må lære å vandre på Guds veier, disse som viser verden at YHVH er vår eneste kilde. Da får de også se at han virkelig er god. Hvem skulle ikke ønske å være i den evige Fars nærvær?

Dermed må vi forvente at substans skal være den nye normen. Den skal nemlig vare til evig tid. Substans handler om et bygningsmateriale som er av rette slaget. Jesus sa at sanne tilbedere tilber i ånd og sannhet. Dermed har vi nøklene til vekkelse og reformasjon. Jesus er selve Veien, Sannheten og Livet. Våre hjerter må vekkes opp. Vi må omvende oss fra våre synder, møte korset og få nytt liv i Kristus. Så skal vi vokse i modenhet. Vi skal bli lik Han vi tilber. Denne veksten handler om å bygge på fundamentet som legges i frelsen, men vi skal videre. «La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud.» (Heb 6:1)

Så var det altså ikke Guds hensikt at vi bare skulle omfavne korset og bli værende der. Nei, når vi er døde for synden skal vi videre! Vi skal slutte å drikke melk og lære å tygge kjøtt. Da må vi vokse. Også her er Jesus den vi følger.

Mange steder ser vi hvordan Jesus vokste. Lukas beskriver Jesu vekst på en måte som gjør det begripelig. «Og Jesus gikk fram i visdom og alder og velvilje hos Gud og mennesker.» (Luk 2:52) Her ser vi at vekst skjedde på alle livets områder. Vi kan identifisere fire vinduer inn i Jesu liv. Han sa selv at Guds rike ikke var synlig, men at det var inne i oss. Samtidig var han klar på at tro uten gjerning var død. Alt henger sammen.

De fire vinduene eller fasettene Lukas identifiserer er visdom, alder, velvilje hos Gud og velvilje hos mennesker. Vi kan også oversette dette til vekst og modning i visdom, på det fysiske plan, åndelig og sosialt. Menneskene rundt Jesus erkjente at han var full av autoritet, noe som viser at han hadde Gud som kilde i alt, han var full av substans. «I ham var liv, og livet var menneskenes lys.» (Joh 1:4)

Paulus identifiserte et annet perspektiv på helhet og substans. «Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!» (1 Tess 5:23)

Det finnes mange måter å illustrere dette på, men vi prøver en versjon her i håp om at det er til hjelp. Først ser du de fire kategoriene, visdom, fysisk, åndelig og sosialt.

Så legges Paulus sitt perspektiv til dette på neste illustrasjon. Dermed ser vi at livet strømmer fra innsiden og utover. Vi må først vekkes opp i vår ånd, slik at vår sjel kan fornyes og våre gjerninger likeså. Vekkelse og reformasjon skal være to sider av samme sak. Sann omvendelse handler om både å vende kurs og å endre sine tanker, dermed gjerninger. Vi lever ved tro, vokser i kjærlighet og visdom. Det manifesterte fysiske livet handler om forvaltning, mens åndelig vekst handler om å lære, eller i mange tilfeller omvende seg. Våre relasjoner vokser ved gjenopprettelse, forlikelse og enhet. Under alle disse kategoriene ligger det veldig mye, så dette blir et overblikk.

Reformasjon uten vekkelse blir som å tale loven uten å ha lovens ånd. Det går ikke bra i det lange løp. Japan er et eksempel i så henseende. De studerte mange vestlige kulturer og kopierte praksis fra reformerte nasjoner, men fikk aldri med seg substansen. Dermed fremsto de som vellykkede, men var tomme innvendig.

Samtidig må vi huske at det var ved å sette standarden man skapte lengselen etter å bli satt fri. Vekkelsespredikantene som forkynte under de store vekkelsene i USA (Finney, Wesley, Whitefield, Edwards) talte ofte om menneskers tilkortkommenhet i å leve det rettferdige livet. Da standarden ble satt innså de at de var langt fra å leve slik Gud hadde sagt. Dermed kom de i nød og Ånden kunne svare på ropet. Det er essensielt at Guds ord, standarden blir talt ut i samfunnet. Når dette ikke skjer vil man få ‘billig frelse’ hvor ingen helt ser grunnen til å følge Jesus. Dette handler om å forkynne evangeliet om Guds rike, ikke bare evangeliet om frelse. Da maler man et bilde av noe som krever en respons.

Fra inngangen til Guds rike, som sønner og døtre med en evig arv, skal vi så vokse. Vår kjærlighet skal føre til kunnskap og innsikt, slik at vi kan kjenne Guds vilje. (Fil 1:9) Da skal vi lære Skaperen å kjenne og føres inn i fylde. Der handler det om samfunn og nasjoner, forvaltning og herlighet.

Menigheten har en jobb å gjøre. Mange av reformatorene så mye av premissgrunnlaget for disippelgjorte nasjoner. I dag må vi vende oss til Gud og rope ut etter åpenbaring og visdom. Jesus sa at dødsrikets porter ikke kan stå seg mot hans menighet. (Matt 16:18) «Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hvis du går på mine veier og holder mine bud, da skal du også få styre mitt hus og vokte mine forgårder, og jeg vil gi deg adgang sammen med dem som står her.» (Sak 3:7)

Her står vi i dag. Vi må vekkes opp og lære Guds veier. Mange har våknet opp, men aldri lært Guds veier, dermed ærer de ikke ham med sine liv. Når vi også lærer å vandre på Guds vei har vi i sannhet gjort ham til Herre. «Da skal dere igjen se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham.» (Mal 3:18)

Nå er det tid for å arbeide på vår frelse!