15. juni 2024

Jesu fødsel er en krigserklæring

Kanskje burde vi jobbet mer aktivt for å få rett perspektiv på mange av de historiske hendelsene. Hvor lett er det ikke å miste det når avstanden blir så stor at vi ikke kan forholde oss til det?

En fødsel er en fantastisk opplevelse. Der blandes den største smerte med den største glede. Det normale er at gleden langt overskygger smerten. Så også med Jesu fødsel. Det at Skaperen selv velger å stige inn i sitt verk er historisk sett helt unikt.

Før alt ble skapt var Jesu komme en del av Guds plan. Ikke at det måtte skje, men at det skulle skje som en del av en frelsesplan. Alt var gjennomtenkt. Jesu komme hadde samme hensikt som da han i opprinnelsen skapte alt. Gud er den som gir liv og hensikt. Han er den som oppretter og gjenoppretter.

I begynnelsen var det mørke. Så talte Gud og det ble. Jesus ble også født inn i mørket. «Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke i mot det.» (Joh 1:5) Dette viser hvor forskjellig Gud er fra alt annet. Fordi vi ikke er livets kilde, kan vi ikke fullt ut forstå dette. Det vi kjenner er ofte forringelse, forfall og død. Slik er ikke Gud. Jesu komme er faktisk Guds dom over mørket. Der vi tenker død og ødeleggelse, tenker Gud liv og gjenopprettelse. «Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde.» (Joh 3:19) Hele skaperverket lengter etter Guds dom. Paulus skriver i sitt brev til romerne: «Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten.» (Ro 8:20,21)

Den første profetien om Jesus finner vi like etter at Adam og Eva syndet. «Han skal knuse ditt (slangens) hode og du skal knuse hans hæl.» (1 Mos 3:15) Vi ser at konsekvensen av å ikke vandre på Guds vei er konflikt. Da er fred, harmoni, orden og skjønnhet borte. Gjennom de gamle skrifter er konflikt et gjennomgående tema. Jødene var ofte i krig, både med seg selv og andre. Temaet ser vi også i våre personlige liv. Vi står i kamp. (Ef 6:12, Kol 2:15, Luk 11:22, 2 Tim 2:3)

Gjennom Jesu komme skal altså Guds rike vokse og innta skaperverket. Da skal det uregjerlige igjen komme under regjering. Lovløshet skal komme under lov. Loven skal skrives i vårt indre når vår ånd vekkes til live. Da gjør vi ikke noe fordi vi må, men fordi vi vil. Dette er kjærlighetens essens. Likefullt må vi vite at kjærlighet ikke er en følelse, men en aktiv bruk av vårt vesen, hvor Guds Ånd bor i oss og gir kraft til liv. Dermed handler det ikke om å gjøre som vi føler, men at Guds Ånds lov skal styre oss. Derfor er de ti bud bare skyggen av den virkelige loven. Derfor er den gamle pakten en skinnsekk for sin tid, mens vi i den nye pakt får tilgang til lovens Ånd. Er du i sannhet født på ny, kan du lese de ti budene og erkjenne at du ikke ønsker å bryte ett eneste av dem. Da har vi kjærligheten i vårt indre. Skulle vi likevel bli fristet, så har vi lovens bokstav som blir en tuktemester til omvendelse.

Jesus ble født inn i konflikt. Han ble forfulgt fra første stund. Herodes kjente seg truet. Senere opplevde fariseerne, de skriftlærde og yppersteprestene det samme. De levde i mørket og kom i konflikt med lyset. Jesus var kommet for å bære vitne om sannheten. «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, at jeg skal vitne for sannheten.» (Joh 18:37) Skulle vi forvente at vår egen fødsel inn i Guds rike blir noe annet enn det Jesus kom for å vitne om? Mørket forfølger lyset, men lyset skal seire.

Jo, vi må feire frelserens fødsel der han kom som et lite barn og den glede englene proklamerte fra det høye. Vi må verdsette dette uskyldige livet, Gud selv, som gjorde seg liten. Men derfra må vi også se konsekvensen av at Veien, Sannheten og Livet har blitt som en av oss. Han kom for å sette oss fri. Han kom for å åpenbare den sanne himmelske Far. Han kom og lærte oss å be «La ditt rike komme. La din vilje skje, på jorden som i himmelen.» Han kom for å føre skaperverket tilbake til Guds evige hensikt.

Nå er det kamptid. Slaget kjempes ikke mot kjøtt og blod. Det kjempes ikke med vold og makt. Slaget kjempes i bønn, sannhet og i kjærlighet. Dette Guds rike skal vokse til det inntar alt. Guds dom er å sende sin egen Sønn for å frelse, gjenopprette og helbrede. Ja, sannelig er han annerledes!