Derfor er sosialisme synd mot Gud

Mange har omfavnet den nye pakt på samme måte som de omfavner Jesu kors. Alt annet blir ekskludert. Ja, selv mennesker som kaller seg teologer fremmer tanker om at jødenes gamle skrifter er unødvendige*. Hvor langt skal vårt hykleri gå? Dette er blinde mennesker som umulig kan lese Skriften i sin helhet.

Skal vi kaste ut alt annet så har vi ikke noe her på jorden å gjøre. Da er vi fullstendig irrelevante og kan umulig fullføre Jesu befaling om å gjøre disipler av alle folkeslag. Heller ikke er det hensikt i å be ‘La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.’ Jesus sa også at Skriften ikke kan gjøres ugyldig. Han kom for å oppfylle den, ikke for å tilintetgjøre den. Det betyr at det som før bare hadde vært en skygge, endelig fikk innhold.

Dermed er de gamle Skriftene så uendelig verdifulle og i stand til å lære oss Guds veier slik at vi kan vandre på dem.

Israels folk fikk en særstilling blant verdens nasjoner. De ble utvalgt i sin svakhet og reist opp som et vitne for andre. I lang tid vandret de med Gud og opplevde hans spesielle omsorg. Der andre folk hadde konger, fikk jødene loven som sin konge. De hadde dommere som dømte mellom dem når det trengtes. Loven pekte fram mot en dag da Guds Ånd skulle være i alle. Dette er kjærlighetens sanne natur.

Da Samuel var dommer kom Israels folk til ham og sa ‘… sett nå en konge over oss til å styre oss, slik som alle folkene har!‘ (1 Sam 8:5b) Hvor alvorlig var dette i Guds øyne?

Torahen som jødene fikk viste dem veien de skulle vandre på. Selve ordet ‘torah’ kan bety ‘å sikte rett’, altså den rette lære. Ordet som brukes for synd er ‘cha’attah’, som betyr å bomme på målet. Synd er å gå på feil vei. Det fører til ødeleggelse.

Gud er den eneste rette kilden, både for individ og nasjoner. Det som skjedde i Samuels tid var at de ikke ville ha Gud som sin kilde lenger. Dette var synd. Det sier også Gud i sin samtale med Samuel. ‘… det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.‘ (1 Sam 8:7b)

Senere erkjenner de sin synd og sier: ‘Vi har syndet! Vi har forlatt Herren …‘ (1 Sam 12:10a) Samuel sier: ‘Kjenn da og se hvor stor deres ondskap er, den som dere har gjort for Herrens åsyn ved å kreve en konge.‘ (1 Sam 12:17b)

Det burde ikke være vanskelig å trekke parallellen mellom Israels begjær etter en konge og vårt begjær etter en stat som sørger for oss fra vugge til grav. Det har blitt en avgud og en erstatning for den sanne kilden. Få vil erkjenne det, men det kan vanskelig bortforklares når man ser det i Skriftens lys. Her er en av grunnene til at vi har fullstendig marginalisert Gud i våre liv. Han er irrelevant for vårt daglige virke. Vi har tatt en konge som alle de andre folkene og han sørger for oss. Generasjoner har gått og vi er så vant til det at ingen tenker en tanke om at vi bommer fullstendig og lever i synd. Lyset er borte og vi ønsker ikke å se det heller. Det blir for ukomfortabelt.

Det var løfter knyttet til det å ta seg en konge. ‘Sønnene deres vil han ta og sette dem til å stelle med vognene og hestene sine, og de skal løpe foran vognene hans. Han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti, til å pløye åkrene og høste avlingen hans, til å lage våpen til hans kriger og utstyr til stridsvognene. Døtrene deres vil han ta … Han vil ta de beste jordene …‘ (1 Sam 8:12 ff)

Når vi ender opp som kongens slaver er det ikke lenger vi som bestemmer. Når våre liv brukes til å skape verdier som vi ikke selv kan forvalte, da kan vi ikke råde over skaperverket som Gud befalte oss. Da har noen andre gjort seg til hersker. Hvordan kan jeg leve et ansvarlig liv når jeg ikke kan råde over min eiendom? Hva når verdiene jeg skaper brukes til å fremme avgudsdyrkelse og fører til moralsk og etisk forfall?

Norge har en historie hvor makt har blitt brukt der den ikke skulle. Også i Guds navn har dette skjedd. Man kaller det kristning av Norge, men ofte skjedde det ved trusler og ved sverd. Dermed har vi synd i vår arv. Dette må vi ta oppgjør med.

Grunnloven erkjenner individets klare rett til å vandre med en ren samvittighet. Det betyr at hver enkelt av oss skal kunne leve og forvalte det som er vårt med god samvittighet og til vår beste evne. I dag har vi godtatt alvorlige overtramp på altfor mange områder. Vi ser det i skolens pensum. Vi ser det gjennom NVEs nærmest totalitære framferd når det gjelder AMS smartmålere i hjemmene. Vi ser det hvor helsemyndighetene hevder en grunnlovsstridig rett til å vaksinere hele befolkningen. Vi ser det der skattepenger finansierer abort. I dag ser vi det også der politikere og myndigheter forsøker å kneble mennesker som står for sannhet i møte med nye definisjoner av ekteskap, kjønn og familie. Dette er hele grunnen til at vi har en grunnlov, for å begrense myndighetens inngripen i borgernes liv. Nå har kongen (staten) satt seg i Guds sted og gjort seg til kilde.

Jo, sannelig har vi syndet mot Gud. Det er tid for omvendelse. Tid for å fatte et annet sinn og la Gud være Herre. Ingen er bedre skikket enn ham. Han er kongenes konge og nasjonenes Gud.

La oss ikke tro løgnen om at alt er tapt. Vi har hatt vekkelse i Norge før. Den vil komme igjen. Når ropet blir høyt vil Gud se i nåde til oss. Da må vi også være beredt til å vandre på Guds veier. Der er hans lov stor og ingen jordisk konge skal ta hans plass.

Sosialisme er synd mot himmelens og hærskarenes Gud! Det er tid for å bygge det nye Norge på den evige Klippen.

* Vårt Land: https://www.vl.no/nyhet/det-problematiske-testamentet-1.1221543?paywall=true