20. april 2024

Blir du ikke litt nysgjerrig?

Det hellige skrifter er sannelig en samling skatter. Vi trenger å vekke opp vår lengsel etter å få åpenbaring om hva som er der. Jesus brukte så ofte skriften for å forankre det han sa. Han brukte også de gamle skriftene i åndskampen i ødemarken. Ved disse ordene parerte han Satans fristelser og sendte ham til sist av gårde. Paulus skrev til Timoteus at skriften har stor verdi i vår vekst og vårt virke.

I dag ser vi også store ressurser satt inn på å fjerne bibelfattigdom og gjøre skriften tilgjengelig for alle mennesker på jord. I mange land finnes det gripende fortellinger om hvor høyt troende verdsetter å få lese skriften.

Skriften kan ikke frelse oss, slik fariseerne kanskje trodde, men det er av uvurderlig verdi å kjenne den, meditere på den og la Ånden undervise oss.

Her er et spennende eksempel på en nyanse som kanskje har forsvunnet i oversettelsen. Det skulle inspirere oss til å søke dypere åpenbaring om hva som egentlig sies.

Jesus holdt en avskjedstale før han gikk lidelsens vei til korset. Han sa flere ganger at han skulle dra til Faderen, noe disiplene syntes var trist. I Johannes 16:16 finnes en detalj som forsvinner i de fleste oversettelser. Der sier Jesus «Om en liten stund ser dere meg ikke lenger. Om om en liten stund igjen skal dere se meg. (For jeg går til Faderen.)» Setter vi inn noen av de greske ordene i teksten ser vi noen likheter, men også en nyanse verdt å granske litt mer.

«Om en liten stund [mikron] ser [theoreo] dere meg ikke lenger. Og om en liten stund [mikron] igjen skal dere se [optanomai] meg.«

Dette ble et mysterium for disiplene. De forsto det ikke. Her ble to forskjellige ord brukt på gresk, men begge oversettes se/ser på norsk.

Jesus hadde like før (kap 14) snakket om at verden ikke kan se ham, men de troende ser ham, og at han vil åpenbare seg for de som tror. Han sa også at han ville komme og ta bolig hos de som elsker ham. I tidsrammen som gis antydes et komme som vi kanskje ikke så ofte tenker på.

Her ser vi et eksempel på skriftens rikdom og hvor spennende det kan være å gjøre som berøerne og virkelig granske for å finne ut om det har seg slik det er sagt. Den som ønsker kan benytte både bønn, åpenbaring, studieverktøy og tid for å gå dypere. Hva ligger i de forskjellige ordene som brukes, og hvorfor brukes de slik her? Noe kan lett bli tidsfordriv, men vi gjør alle vel i å tygge gjennom skriften for selv å ta i eie troens innhold.

Det er vel verdt å merke seg at Gud valgte det veldig presise greske språket for det vi kaller Det nye testamente. Dermed kan vi også dra nytte av presisjonen, uten å bli flisespikkere, men slik at Ånden kan gi oss en skarp åpenbaring.

Må Ånden få blåse liv i skriften!