av Hvor gode er vi til å skille mellom ruiner og det som er gjenoppbygget? I et polarisert samfunn er det nødvendigvis noen som verdsetter ruiner, mens andre ser at det er noe som er ødelagt.
For å kunne bygge noe må man ha definisjon. Ellers vet man ikke når man har nådd målet. I de store trekkene snakker vi om lys og sannhet. Når virkeligheten beskrives nøyaktig har vi sannhet. Dette handler både om tingenes natur og hensikt. Det har ingen hensikt å diskutere vår eksistens uten å begynne med kilden. Skaperen er kilden, og vitnesbyrdet om ufattelige evner er åpenbart. Intelligens, visdom, karakter, styrke og liv skinner over alt.
Det er gjennom Skaperens rammeverk vi forstår at så mye ikke er som det skal. Mye av skaperverket ligger i ruiner. Sykdom, fordervelse, umoral, død, grådighet, ødeleggelse, urettferdighet og vantro er disse nedbrutte murene vi ser rundt oss. Det er som en invasjon av mørke. Midt i det ser vi lyset, eller sannheten, manifestert. Der er en gjenpart som følger redningsmannen. Disse lærer stadig mer om gjenopprettelse, hvordan alt skal bygges opp igjen. Der blir grunvoller gjenreist, murer som var brutt nedd blir murt igjen og ødelagte veier blir satt i stand.
Dette er bilder på hvordan Guds rike skal innta skaperverket som en surdeig inntar en hel brøddeig. Lyset skal skinne stadig sterkere.
Det som er viktig å få med seg er at i denne helbredelsen har Skaperen kalt skapningen til å være redskap til gjenopprettelse. Også gjennom våre liv skal det skje. Som med Israels folk har Gud gitt oss alle en arv å kjempe for.
Hvor er du kalt til å bygge på muren? Hvor står din tjeneste for å se gjenopprettelse skje? Er din visjon skarp nok til å skille mellom ruiner og det som er gjenopprettet?
Vi står foran en vandring vi ikke har vært på før. Nå skal en dom føres over det skapte. Det er lyset som skal bli sterkere. La ikke mismot slippe til når mørket blir eksponert. Det er bare for en tid. Hold ut. Stå fast. Ha tro til Gud. Den som setter sin lit til Ham skal ikke noensinne rokkes.
Dersom du selv ikke er forløst er det vanskelig å se at vi lever i ruiner. Da vil det som er lagt øde til tider oppfattes som normalt og komfortabelt. Å fødes på ny innebærer også en ny visjon. Øynene er flyttet bort fra det som hører kjødet til og ser nå på det som hører Ånden til. Så skal sinnet stadig fornyes ved å vaskes i Ordet som definerer. Når disse grunnvollene gjenopprettes kan de synlige murene bygges og veiene settes i stand.
Skriften er og blir vår første loddesnor. Den er en nyttig håndbok til å bygge godt. Gjennom åpenbaringen av Skriften får vi se selve byggherren, nå representert ved Den hellige ånd. Denne læreren former byggestener og fører dem sammen til et levende byggverk. Substansen i det endelige verket er altså ikke først materiell. Den er åndelig. Åndsliv blir unikt ved å uttrykkes i noe som har identitet og rammer. Da er det NOE. Derfor har Gud skapt et manifestert verk med unike individ som kan bære alt dette verdifulle i sitt indre.
Nå er det byggetid. Mange har trukket inn årene når mørket kom i vente på utfrielse. Skriften sier at utfrielsen kommer ved at vi reiser oss og lar lyset skinne. Det er åpenbaringen av Guds barn som skal føre til frigjørelse av det skapte.
Nå er det tid for å søke Gud, nære samfunnet med Ham og lå Ånden få lede oss på veien framover.
«La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen!«
«Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden … » (Joh 3:19a)
