Han skal gjøre alt nytt

Innhold er så inderlig viktig. Mange snakker om Gud. Noen elsker ham, andre hater ham. Det ender opp med at grunnen til alle holdningene handler om innhold. Snakker vi om samme person? Ordene vi bruker, språket vårt, formidler mye av dette innholdet. Det handler om kommunikasjon. Når vi har felles forståelse og finner enighet rundt det kan vi ha fred. Derfor må vi søke substans, det sanne innholdet, virkeligheten. I dagens postmoderne religiøsitet kan vi bruke de samme ordene, men innholdet og meningen er helt forskjellig.

Av denne grunn er det viktig at vi har et edlere sinn, lik jødene i Berøa. De gransket for å finne ut om det hadde seg slik det ble sagt. Dermed må vi lære å stille gode spørsmål. De er som verktøy vi kan bruke for å bringe noe frem i lyset. For vi leter etter det som er av verdi, ikke sant?

Foreldre får enorm definisjonsmakt i barnas liv. Dette er Guds hensikt. I familien skal barna lære livets fundamentale sannheter. Der skal de erfare gode relasjoner som skaper tillit, en grunnsten i samfunnet. Mer enn å bare ta på seg foreldrenes lære, må barna også lære å granske innholdet, slik at de også blir mennesker med forståelse. Forståelse er det som gjør at vi kan gi noe videre. Ellers blir vi som plastfrukt uten frø i. Da stopper det med oss.

Når vi leser Skriften på norsk er den oversatt fra hebraisk, gresk og arameisk. Oversettelse handler om å føre mening fra en kulturell sammenheng til en annen. Det er omfattende. Samtidig er det også viktig at vi i vår kommunikasjon søker å forstå hverandres bakgrunn, noe som gir bedre forutsetning for å forstå hva som blir sagt. Fordi Skriften også er en historiebok som formidler mye av dette gir den oss innsikt.

Studerer vi Skriften har det stor verdi å gå tilbake til grunnteksten dersom det er mulig. I dag finnes det mange digitale verktøy som gjør dette svært så tilgjengelig.

Et av de store temaene hvor kristne har ulike meninger hva som ligger i ordene «alt er blitt nytt«. Da snakker vi om de store linjene, hvorvidt universet skal tilintetgjøres og skapes helt på nytt, eller om det er en helbredelsesprosess som er mer progressiv, dog med overnaturlige inngrep.

Leser vi mange av de norske oversettelsene får vi ikke alltid frem nyansene som finnes i originalteksten. Der står det for eksempel i 1 Mosebok 1:1 «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Det hebraiske ordet bara oversettes skapte. Profeten Jesaja rører ved historiesynet når han avslutter sin bok. Der skriver han om det nye: «For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg skaper blir stående til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, slik skal også deres ætt og det navn dere har bli stående til evig tid.» (Jes 66:22 Norsk Bibel 1988) Her ser vi igjen ordet skaper. Slår man opp dette ordet i en norsk ordbok, vil begge skriftstedene selvfølgelig formidle samme innhold. Går vi derimot til grunnteksten ser vi noe annet. Denne gangen er det ordet asa som oversettes skaper. Da blir det litt interessant å finne ut hva som kan være innholdet til dette ordet. Mens ordet bara i hovedsak oversettes skape eller forme, er meningen i asa først gjøre, forme eller oppnå.

I den greske teksten tales det også om dette nye. Peter skriver om det og Åpenbaringen avsluttes med klare ord. Spørsmålet er hvordan vi skal forstå det. Da Peter forkynte evangeliet til jøder sa han en gang følgende: «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at lindrings-tidene kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.» (Apg 3:19-21) Her finner vi et ord som brukes i substantivform bare denne ene gangen. Apokatastasis oversettes gjenopprettet. Vi finner ordet som verb flere ganger. Det brukes for eksempel når Jesus helbredet mannen som hadde en vissen hånd. Jesus sa: «Rekk hånden ut! Og han rakte den ut, og hånden ble frisk igjen som den andre.» (Mt 12:13) Apokathistemi oversettes frisk og vi ser at Skriften understreker at den ble som den andre hånden. Slår vi opp i Strong’s ordbok kan vi lese at det handler om å gjenopprette noe til sin opprinnelige tilstand. Dette er altså det Peter forkynner i sin tale til jødene.

Peter er også den som skriver så kataklysmisk om skaperverkets ende (2 Pet 3:10), men når han skriver om nye himler og en ny jord, brukes det greske ordet kainos. De to greske ordene neos og kainos oversettes ofte ny, men det ligger nyanser i innholdet. Neos handler om noe som er nytt i forhold til tid, altså at det aldri før har eksistert. Kainos beskriver noe som er nytt i forhold til kvalitet, altså noe som også er bedre.

Når vi fødes på ny blir vi en kainos (ny) skapning. Vi blir altså noe av en bedre kvalitet, men opphører ikke å eksistere for så å se en ny person oppstå på tidslinjen.

Jesus sa en gang: «Nei, ny (neos) vin fyller en i nye (kainos) skinnsekker, da blir begge deler bevart.» (Mt 9:17b)

Paulus skriver til menigheten i Rom: «Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes …» (Ro 12:2a) Ordet anakainosis oversettes fornyes. Vi kan gjenkjenne kainos som roten. Her handler det åpenbart om en prosess.

Gjennom hele Skriften finner vi indikasjoner på at Gud er bestemt på å ta tilbake det som gikk tapt da synden kom inn i skaperverket. Jesaja sier det (Jes 9:7), vi leser det i Salmene (Sal 104:30b), Daniel sier det (Dan 2:44) og profeten Malakias peker mot det samme (Mal 4).

Jesus lærte oss å be «la ditt rike komme«. Han ga sine etterfølgere befaling om å gjøre etterfølgere av alle folkeslag. Paulus skriver at Jesus skal herske som konge til alle krefter er ham underlagt. (1 Kor 15:25)

Da Jesus satt på oljeberget og så på Jerusalem og tempelet, svarte han på spørsmål som omhandlet både deres samtid og en framtid. Litt ut i talen sier han noe som kanskje ikke helt gir mening dersom vi tenker over det. «For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være.» (Mt 24:27) Astrape oversettes vanligvis lynet, men dersom vi ser på sammenhengen så er det ikke umiddelbart åpenbart. Det samme greske ordet kan også oversettes skinnende lys, noe som vil hinte til bildet om solens vandring fra øst til vest.

Setter vi sammen de mange brikkene er det mye som antyder at vi er i denne helbredelsesprosessen. «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst (gjort hel, helbredet) ved ham.» (Joh 3:17)

Vi leser videre «Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden …» (Joh 3:19a) Jesus er verdens lys, men han sa også at hans etterfølgere er det (Mt 5:14). Dette lyset skal skinne klarere og klarere, helt til det blir dag. «For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal bli åpenbart.» (Ro 8:19)

Så har Gud klart og tydelig sagt at han gjør alt nytt. Spørsmålet er om veien dit er den vi har trodd. Skal mer av Guds hensikt oppfylles gjennom ditt og mitt liv enn vi aner?

«Da nå alt dette (himmellegemene) går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den.» (2 Pet 3:11)

Var det opp til Gud, kunne han gjøre det han ønsket umiddelbart. Midt i hans hensikt står hans mest dyrebare skapning, mennesket. Derfor har det tatt snart 6000 år.

Hvor er du?

Del det videre