15. juni 2024

Grunnloven er til for din skyld

Norges Grunnlov har som hovedhensikt å være et vern for borgerne. Det er fundamentet for vår nasjon i juridisk forstand. Verdimessig finnes det et dypere fundament, Skriften og den kristne troen. Et ekteskap er en pakt som er inngått mellom en mann og en kvinne. Denne pakten er så sterk som partenes indre forpliktelse, eller karakterstyrke, sammen med forståelsen av hva et ekteskap er. Vi må ha både motivasjon og forståelse. I en nasjon blir vi født inn i en samfunnspakt. I dagens samfunn hvor mange er nærmest allergiske mot lover og begrensninger, skaper de uro både i sitt indre og for andre ved sin uvilje til å erkjenne det selvsagte. Det er noe i både menneskets, samfunnets og skaperverkets natur vi bare må erkjenne. Så lenge vi strider imot er vi fanget i løgn. Hele forutsetningen er lagt av en Gud som er både kjærlig og vis. Han ville det beste for oss.

Lovene Gud la ned i skaperverket er gode. Det gjør at vi kan forstå hvordan det fungerer. Samtidig kan vi også skape basert på premissene. Vi kan lære gjennom å være nysgjerrig, gjennom forskning og innovasjon. Lover er noe Gud innsatte da Han skapte alt i begynnelsen. Lov er det motsatte av kaos, mørke og forvirring. Lov handler om orden. Guds rike er full av grunnleggende orden, samtidig som det er uendelig frigjørende. Fordi lover finnes kan vi skape. Fordi lover finnes kan vi elske hverandre og gjøre noe av verdi. Lovløshet er verdiløshet.

I den relasjonelle verden er individet den suverene enhet. Det betyr også at individet er det mest verdifulle i samfunnet, fordi Guds hensikter primært virkes gjennom individ. Hvor vidt det er ett individ eller mange, er en annen sak. Dermed kan vi erkjenne et grunnleggende premiss som vi kan kalle individualitet. Merk at det ikke handler om å være individ-sentrert, eller individualisme, men en erkjennelse av den viktige rollen individualitet har i en større sammenheng.

Når individer skaper noe som er større enn seg selv, kan vi aldri gjøre bort med byggesteinene. Gjør vi det faller alt sammen. Dersom individene i et ekteskap slutter å ta ansvar for eget liv bryter ekteskapet raskt sammen. Det samme skjer i en forretningsavtale, med et idrettslag, eller i hvilken som helst sammenheng. Dess mer vi skal bygge sammen, dess sterkere må individet være. Derfor kjører ikke barn bil, håndterer våpen eller gis ansvar de ikke er klare for.

Denne forståelsen krever også at vi har stor grad av både gjennomsiktighet og tilregnelighet i et samfunn. Det betyr blant annet at alt av media må ha høy integritet når de gjør sitt arbeide. Tilregenlighet betyr også at det må finnes mekanismer som gjør at mennesker med ansvar ikke kan misbruke makten de får. Dette er grunnen til at vi har delt myndighetens tre hovedområder, akkurat slik profeten Jesaja viser oss. «For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.» (Jes 33:22)

Folket er det lovgivende organ, altså den suverene entitet i nasjonen. Gud viser oss at han respekterer dette når han gir Israelsfolket de ti bud. Det er små, men viktige detaljer. «Da svarte hele folke, alle sammen: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses bar folkets ord tilbake til Herren.» (2. Mos 19:8)

I Norges Grunnlov leser vi i § 2. «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» I § 1 ser vi at våre landsfedre forsto viktigheten av å sette rammer for myndighet. Der leser vi: «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.» Her finner vi et juridisk vern mot inntrengere fra utsiden, men også et vern mot overgrep fra myndighetene mot folket. Dette er viktig. Det juridiske er altså på plass.

Norge er et lite land. Historisk har vi hatt mange lokalsamfunn som bygget nasjon gjennom dugnad, innovasjon, industri og samarbeide. Når man skaper noe som går utenfor vår evne til å ha personlig relasjon, må det ha et vern, også gjennom lov. At en nasjon har en grunnlov er som selvsagt å regne. Gud har vist oss dette. Dersom vi ikke er nøye med å fortsette å bygge forståelsen av individets suverenitet og ansvar, kan det skje at vi gir bort ansvaret, nettopp fordi vi har vist mennesker tillit. Det heter i utgangspunktet å delegere. Over tid er det lett at en tar dette delegerte for gitt og til slutt en rett. Vi ser dette i menighetens tid etter Jesu oppstandelse. Mennesker med visdom og karakterstyrke fikk stor tillit blant dem de tjente. Når de døde kom andre etter dem og inntok nærmest en institusjonell holdning, dermed var ‘retten’ etablert og tillit kunne misbrukes.

Hvert eneste menneske som er borger av Norge har et ansvar å sette seg inn i Grunnloven. Foreldre, menighetsledere, lærere og mennesker i media og kultur har særskilt ansvar. «For en prests lepper skal bevare kunnskap, lov skal hentes fra hans munn, for han er sendebud fra Herren, hærskarenes Gud.» (Mal 2:7)

Loven er et vern for vårt folk og vår framtid. Når den forsvinner fra vårt indre har vi tapt det vi hadde.

Det er ennå håp for Norge, ikke i egen kraft, men fordi Gud er nådig. Historisk sett er vi forbi flere kritiske punkt i vår utvikling. Vi har mistet forståelsen av grunnlovens rolle. Vi har godtatt at staten definerer hva som er sant og ikke. Vi har overlatt til ‘forvaltning’ å styre det meste av samfunnet. Nå sniker omdefineringen av vår eksistens seg nærmere og nærmere vår samvittighet. Da vil det gjelde dine barn og barnebarn, hva du kan gjøre og ikke gjøre. Det er en kritisk tid for vår nasjon.

Skal vi erfare Guds nåde må vi omvende oss. Mange står i gapet for nasjonen. Forbedere roper ut om en oppvåkning. Hvor stor skal gjenparten være? Nå må vi reise oss! La oss identifisere oss med vårt folks synder og be om nåde fra himmelens og hærskarenes Gud. Kanskje Han vil være nådig og føre oss inn i vår arv.