av Hvorfor er ytringsfriheten så viktig? Hva er det ved den som gjør den til et termometer for frihet?
Jesus opplevde stadig forfølgelse da han vandret på jorden. Mange rundt ham mente at han ikke hadde rett til å si det han gjorde. Vi ser at spesielt fariseerne, saddukeerne og yppersteprestene ofte kritiserte ham. Det var religiøse mennesker som forfulgte Jesus, spesielt de som oppdaget sin egen tomhet i møte med ham.
Grunnleggende ytringsfrihet har med menneskeverd å gjøre. Det handler om respekt for individet. På det tidspunkt man eksisterer er man en ytring. Det er selve Skaperen som står bak retten til å være. Han har gitt mennesket verdi og derfra kommer også retten til å uttrykke seg.
For at et samfunn skal fungere er det viktig at man bygger på sannhetens premiss. Det er bare Guds folk som typisk vil stå for et syn hvor Gud er opprinnelsen og den som gir alt sin verdi. Når disse ikke lenger taler i samfunnet og engasjerer seg, så forsvinner loddesnoren og utviklingen kan gå i hvilken som helst retning. Verdigrunnlaget til rettferdige lover kommer fra Gud. Dette er en av grunnene til at Guds folk skal være en surdeig i samfunnet.
Det er kun i det bibelske livssynet at menneskesynet fremmer høyt personlig ansvar og lite overordnet styring. Dette kommer av at Gud skapte mennesket for å styre sitt eget liv. Dessverre er det å forvente at frihet forsvinner når man fornekter Gud. Da er makt og kontroll midlene som brukes. Kain var den første som underholdt denne løgnen da han drepte sin bror Abel.
Vi blir utsatt for en uoversiktlig suppe av ideologier når mennesket er eksistensens sentrum. Det kalles eksistensialisme. Da lever vi etter begjær og lyster. Følelsene blir sannhetsreferansen og vi driver rundt på et oppisket hav.
Det er alltid de dårligste ideene som må understøttes ved bruk av makt. Sannheten står tidens prøve uansett. Den har en iboende styrke som gjør den åpenbar. Du og jeg skulle kjempe for retten til å uttrykke seg fritt, nettopp fordi det handler om menneskets verdi. Ja, det er nok mange uttrykk vi ikke liker, men det er det andre som mener også. Det betyr ikke at vi har rett til å lovfeste forfølgelse.
Benjamin Franklin skrev, lenge før han ble en av USAs presidenter, følgende:
«Uten tankens frihet kan det ikke være noe slikt som visdom; og ikke noe slikt som offentlig frihet, uten frihet til å tale; som er ethvert menneskes rett, så langt som, ved det, han ikke skader eller kontrollerer en annens rett: Og dette er den eneste kontrollen den bør lide, og den eneste begrensning den burde ha.
Dette hellige privilegiet er så viktig for frie regjeringer, at eiendomsretten og ytringsfriheten alltid går sammen; og i de fordervede landene der et menneske ikke kan kalle sin tunge sin egen, kan man knapt kalle noe annet for sitt eget. Den som vil styrte en nasjons frihet, må begynne med å undertrykke friheten til å tale; en forferdelig ting for forrædere av folket.
…
Ytringsfrihet er alltid symptomet, så vel som effekten av en god regjering.»
Franklins ord er enkle men tungtveiende. Her erkjennes menneskets Gudgitte verdi.
Filosofen John Locke sa: «Som mennesker har vi Gud som konge og er underlagt fornuftens lover. Som kristne er vi underlagt Jesus Kristus som konge, og er underlagt lovene som er åpenbart av ham i evangeliet.» Lovens bokstav handler om gjerninger, mens lovens ånd handler om hjertets motiv. I en verden med både rettferdighet og urettferdighet må vi dermed lage lover etter lovens bokstav. Dermed må vi beskytte retten til å ytre seg uten å skade andre mennesker og deres eiendom. Dette er og blir grunnleggende menneskeverd.
I det sivile samfunn må vi dermed stå opp for ytringsfriheten. Vi kjemper ikke bare for vår egen rett, men for alles rett til å si det de mener, selv om det skulle støte andre. Mennesker som ikke har nok substans til å tåle offentlig dialog, må ha tilstrekkelig vekst for å tåle andres ytringer. Dette er å ha Gud som konge. Vi må dermed forstå at vi ikke kan innføre ‘kristen’ moral og etikk i et samfunn hvor ikke alle er født på ny. Det som har med hjertet å gjøre kan ikke samfunnslover ta seg av. Dette har ikke noe med å fjerne Gud fra det offentlige rom. Hans veier gjelder der også. Vi må bare kjenne hvilke veier det er snakk om. Myndighetens rolle er å beskytte rettferdige mennesker og straffe urettferdige mennesker. Vår referanse blir dermed den gamle pakt, kjødets pakt, ikke den nye pakt.
Vi snakker her om å forstå samfunnets ulike domener. Myndighet skal være svært så begrenset, og må holdes tilregnelig av loven og folket. Det som er ‘kristent’ eller av Kristus handler om hjertet og vårt indre liv. Der skjer ting ved påvirkning, ikke ved makt. Ta for eksempel situasjonen som beskrives i Apostlenes gjerninger kapittel 2. Menigheten vokste og folket holdt sammen på alle vis. Det var nok klar forståelse at Jerusalem skulle komme under dom og at trengsel skulle komme, derav kommuniteten de opprettet. Vi ser dette når Jesus svarer sine disipler i Matteus 24. Noe av dette handler om Jerusalems ødeleggelse. Tilbake til Apostlenes gjerninger. «Alle de troende holdt seg sammen og hadde alt felles. De begynte å selge eiendeler og gods, og delte ut til alle ettersom de trengte det.» (Apg 2:44,45) Mange vil bruke dette for å forsvare at myndigheten skal gjøre det samme, noe vi ofte kaller sosialisme eller kommunisme. Dette er en stor tragedie og viser hvor vi har misforstått evangeliets kjerne. Her blandes ting sammen. Frivillighet og makt er to vidt forskjellige domener.
Da Saul var Israels konge ble han en gang utålmodig fordi presten Samuel ikke kom for å ofre. Da tok Saul tingene i egne hender og ofret brennofferet selv. Her blandet Saul domener og det skulle få historisk konsekvens. «Da sa Samuel til Saul: Du har handlet som en dåre! Du har ikke holdt det bud som Gud gav deg. … Men nå skal ditt kongedømme ikke stå ved makt.» (1 Sam 13:13,14a)
Det får alvorlige konsekvenser for folk og nasjon når vi ikke forstår Guds veier og ordninger. Myndighetens rolle skal være ytterst begrenset, nettopp fordi menneskene skal kunne leve sine liv i samfunnet. Vi skal ha vern om vår person, retten til liv, ytring og eiendom.
Norge har et stort behov for reformasjon. Da må Guds folk våkne opp og engasjere seg, også for retten til å ytre seg. Dersom det ikke skjer, er veien framover fylt med totalitær tenking og overgrep mot folket.
