20. april 2024

Tenker vi for lite?

Henry Ford sa en gang: «Tenking er den tøffeste jobben som finnes, noe som sannsynligvis er grunnen til at så få gjør det.»

De fleste har tanker som raser gjennom hodet hele tiden. Vi har i alle fall noe som skjer i sinnet. Spørsmålet er om vi fungerer optimalt ved det vi engasjerer oss med. Altfor ofte er vi tilbøyelige til å ta den korteste veien, gjøre det som er enklest og tar minst mulig energi. Vi tror det er en slags smart økonomi i det, men glemmer at mennesket må investere seg selv og sine evner for å vokse. Den som ikke øver, blir ikke god til særlig mye.

Jo, det krever energi å tenke. John Locke sa: «Lesing gir bare sinnet kunnskapsmateriale; det er tenking som gjør det vi leser til vårt eget.»

Dersom vi ikke bruker tid og energi til å engasjere vårt sinn for å reflektere og forstå vil kunnskapen være informasjon som raskt kan endres. Da har vi ofte meninger, men sjelden overbevisning. Mennesker uten substans er sårbare og lett påvirkelige. Hvordan skal vi tenke kritisk rundt viktige saker i livet dersom vi ikke har noe premissgrunnlag for å reflektere rundt det?

Dersom vi ikke engasjerer oss for å lære og forstå har vi lite å bidra med. Det gjør også at vi sjelden skaper noe med hensikt og mening.

Ofte gjør det vondt når en skal tenke. Det kommer ikke alltid av seg selv, men vi må bruke energi for å tygge oss gjennom materialet. Hvordan finner vi ut hvordan ting henger sammen dersom vi ikke analyserer og forstår materialet?

For å tenke klart må en ha noen premiss på plass. Dersom en har ideen om at tenking simpelthen er det som passerer gjennom sinnet, så har tenking veldig lite verdi. Da skaper man ikke noe med hensikt, men blir bare et resultat av all mulig slags påvirkning. Det kalles også en bevissthetsstrøm, at man bare eksisterer uten en større hensikt.

Når man begynner å styre tankene i en retning er man i stand til å oppdage og klargjøre materie. Bare å ha kunnskap gir ikke forståelse. Da er man ikke nødvendigvis i stand til å bruke kunnskapen i nye sammenhenger. Når man tenker og får forståelse kan det som er tilegnet brukes på nye områder og man kan utvikle og skape. Dette gir livet hensikt og retning. Da kan man ha mening.

En bevissthetsstrøm er i seg selv meningsløs. Da vil en lett søke overfladisk tilfredsstillelse og stimulans. Det er mye av dette vi ser i samfunnet i dag.

Skal vi oppnå noe som er av verdi må vi investere oss selv, også ved refleksjon og tenking. Det betyr at vi må bruke tid og energi på det, noe som også krever disiplin. Dess mer tid vi bruker dess mer naturlig blir det.

Dersom våre barn og unge skal være i stand til å navigere gjennom livet og ta gode valg, er det helt nødvendig at de lærer å tenke og evaluere. Uten tenking kan vi ikke dømme mellom valgmuligheter og vil ofte gjøre beslutninger på et overfladisk grunnlag.

Moral og etikk krever at en kan bruke sannheter i ulike situasjoner. Uten forståelse kommer ikke dette. Et premiss for rasjonell og logisk tenking er at vi tror på sannhet. Dersom sannhet ikke finnes så vil en tanke ha forskjellig mening hver gang den går gjennom sinnet. Vi kan erfare at sannhet eksisterer. Vi gjør vel i å lære å stille gode spørsmål som åpner opp for forståelse slik at vi kan få visdom for livet.

Jo, det koster å tenke, men uten en investering får vi heller ikke belønningen.