9. oktober 2024

Guds veier gjør Gud relevant

Har du noen gang stått i et dilemma hvor du lurte på hva som var det rette å gjøre? Kanskje var det et viktig valg du skulle ta. Kanskje var det et av dagens vanlige gjøremål.

Er Gud så relevant at han får være kilden til alle dine valg?

Hvor får vi vår styrke fra? Hva avgjør hvilket yrke du velger? Hvor skal du bo? Hvordan håndterer du økonomiske beslutninger? Hva er ferie? Hva gjør du i fritiden? Hvilke venner har du? Hva brukes tid på unødvendig? Hvilke typer musikk lytter du til? Hvordan betrakter du kunst? Hva er egentlig politikk? Hva er myndighetens rolle i et samfunn? Hvor viktig er utdanning? Hva er utdanningens rolle. Hva med helse? Tenker du gjennom hva som er riktig ernæring? Hva med historiens retning?

Det er i møte med dagens realiteter vi får prøvet om vi vandrer på Guds veier. Vårt Gudsbilde og vår Gudsforståelse fører til en praksis. Dersom vi ikke kan møte den sanne Gud i dagens realiteter vil han lett bli noe fjernt og mystisk som ikke har noe daglig relevans.

Skriftens Gud er Skapelsens Gud. Han er den som ga hensikt til absolutt alt. Dermed kan vi gå til Ham for å lære veiene og måtene alt skal fungere på. Når samfunnet rundt oss forkaster Gud vil kulturen preges av frafall og andre veier. Disse veiene fører til tankens slaveri, økonomisk slaveri, moralsk slaveri. Da bygges det opp festningsverk som holder menneske fanget. Dette kan være institusjoner som forfekter en viss filosofi, eller lovpålagte veier som hindrer mennesker fra å vandre på Guds veier.

Det er i det daglige, her og nå, vi møter den levende Gud. Han er en medvandrer og vil lære oss sine veier. Da Israel fikk de ti bud, lærte Gud dem også sine veier. «På samme tid bød Herren meg å lære dere lover og bud, som dere skal lever etter i det landet dere drar over til og skal ta i eie.» (5 Mos 4:14)

Det grunnleggende premisset er Gud selv. Når han taler og lærer oss sine veier, blir vårt uttrykk for tilbedelse at vi følger Guds veier. De blir naturligvis veldig ulik frafallets veier, siden de uttrykker hengivelse til helt andre tankesett.

Da Israel vek bort fra Gud og tilbad Baal, Molok, Astarte og andre guder fikk dette uttrykk i livene deres. De ofret sine barn til Molok og bygde alter på haugene hvor de ofret. Dette er det Gud kaller hor. Han vil at vi skal elske Ham, men vi har sveket Ham og drevet hor med andre guder.

I møte med etablerte samfunnsformer finner vi at filosofiene vi lar råde bygger opp former som setter seg. Vi lærer ulike ting fra barnsben, men lærer ikke å skille Guds veier som er sanne fra løgnens veier. Dermed er det lett at vi får et splittet livssyn hvor Gud trekkes fram når vi føler for det, men at vi ellers lever i det som kan kalles et babylonsk fangenskap. Vi lever altså i et slaveri uten helt å være klar over det. En av grunnene til dette er at vi ikke får forkynt Guds veier på alle livets områder. Dermed har vi ingen loddesnor som viser samvittigheten hva som er godt og ondt.

En av rollene til prestene er nettopp dette: «For en prests lepper skal bevare kunnskap, lov skal hentes fra hans munn, for han er sendebud fra Herren, hærskarenes Gud.» (Mal 2:7)

I Kristus er hele Guds folk et presteskap. Vi kan altså alle lære Guds veier og ett av våre oppdrage i disippelgjøringen av nasjonene er nettopp å sette standarden i samfunnet. Uten vårt engasjement vil de som lever i mørket ikke ha noe lys å se til. Når vi til og med selv vandrer i dette mørket er det ikke rart at nasjoner snubler i sin smerte.

Vi skal også sette standarden i åndsrommet. Der skal vi stå i bønn og proklamering, iført Guds fulle rustning (Ef 6). Denne kampen må vi kjempe både for oss selv, våre familier, fellesskap og nasjoner.

Guds rike er dermed et helt rike som omfatter alt. Derfor har Jesus kommet, for at verden skal bli gjort hel ved ham. Se alt skal bli nytt.

Dermed er det i det konkrete og daglige vi kan ha det største vitnet for Gud, fordi vi vandrer på hans veier. Når vi viser hans relevans for verden rundt oss blir det et lys og et vitne.

Oppgaven vi har nå er å gjenoppdage loddesnoren. Skriften er vår veileder og Guds Ånd vår lærer.