av Det er bare mennesket som har blitt gitt en priviligert rolle på jorden. Vi ble skapt i skaperens egen lignelse – lik Gud. Gjennom skriften blir det også gjort klart at vi alle står ansvarlige med våre liv foran Gud. Det er i individet potensialet til å velge evig retning ligger. Før vi har modenhet til å forstå våre valg, har Gud valgt for oss. Han er på vår side og vi er på hans side, helt til vi velger noe annet.
Er det noe vi må vokte oss for i samfunnet, så er det å gi bort disse valgene til andre, eller til institusjoner. Forvaltningen av våre liv og det Gud setter foran oss, blir et personlig ansvar. Vi kan trekke visdom fra lignelsen med talentene, hvor de som forvaltet det de ble gitt fikk enda mer å forvalte. Den som gjemte talenten, fikk ingen ære. I lignelsen ser vi også at når vi ikke har en forståelse om å forvalte det vi har, så vil andre få det i stedet. Dette er ikke Guds høyeste hensikt.
Dermed er det viktig å forstå dette riket i vårt indre. Det blomstrer ikke når ytre systemer og strukturer vokser seg store. Det blomstrer heller ikke under institusjonell tenkning. Guds rike blomstrer når vi tenker flatt og verdsetter individets potensiale i samfunnet.
Guds rike er det opprinnelige paradigmet, det vi er skapt for. I dag fungerer de fleste av oss enten i maktparadigmer, eller en forvirrende blanding. Det som er viktig er at vi lærer oss tydelig å forstå premissene for Guds rike, slik at vi ikke prøver å bygge Guds rike med maktparadigmer. Da vil vi gå feil.
Det vi må jobbe for er at mennesker skal se sin verdi, ta sitt ansvar og at vi kan jobbe for å dekonstruere de enorme institusjonene som har vokst opp i samfunnet. Ingen er tjent med disse. Mennesker har skapt dem. Vi kan også dekonstruere dem. Kraften og visdommen som trengs til dette er av himmelsk art, så her trenger vi hjelp!
