Menigheten rystes ut av kirken

Historisk sett var Guds hensikt alltid at hans folk bygde samfunnet. Dette er en rent logisk slutning fra skapelsesberetningen. Det var aldri ment at noen andre skulle forvalte skaperverket. Mennesket har gjennom historien slitt med å omfavne skaperverket som en del av Guds frelsesplan. Da regnet falt og en flod steg opp over jorden til dom, ble verden ødelagt, men jorden stod der fremdeles da vannet trakk seg tilbake.

Hvordan skal vi så forstå det som skjer i dag? Er dommen ved tidenes ende en tilintetgjørelse av alt, eller er det en renselse for at det evige skal få sin plass? I dag er Guds rike inne i oss. Jesus har inntatt sin plass på den himmelske trone. Han lærte oss å be «La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» Til menigheten i Korint skrev Paulus at Jesus skal underlegge seg alle makter og myndigheter. Det er disse vi har kamp imot i følge Efeserbrevet.

Johannes 3:16 og 17 forteller oss at det var på denne måten Gud elsket verden, at han gav sin enbårne Sønn, for at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes, men ha liv som er evig. Sønnen kom for at verden skulle bli frelst (gjort hel).

Leser vi de gamle skriftene, Salmene og profetene får vi hele tiden inntrykk av at urettferdighet skal utryddes fra skaperverket. Ja, Salme 104 sier at «du gjør jordens skikkelse ny igjen.» I Matteus 13:41 leser vi at Guds engler skal komme og utrydde urettferdighet.

Mot slutten av Skriften leser vi så om dette store bryllupet, hvor himmel og jord smeltes sammen i en evig pakt. Dette er ikke tilintetgjørelse, men fullbyrdelse.

Dermed må vi utfordre tanken om at vi bare er her for å vinne sjeler for evigheten, en slags flukttanke hvor livet her på jorden regnes mer som en midlertidig smertefull opplevelse. Jesus sa at vi kan stige inn i Guds rike her og nå og begynne å erfare dette himmelske rikets realitet i vår hverdag. Det er dette riket vi skal forkynne til hele verden. Det handler om å forkynne helbredelse til det som er. Jo, kataklysmiske ting skal skje, men reisen dit er en annen enn vi forestiller oss.

Derfor ryster Gud i dag kirken for å få sin menighet ut av den. Kirken har blitt en religiøs institusjon som holder menigheten fanget. Ordet kirke kan ikke knyttes til forståelsen av ekklesia som vi finner i Skriften. Ekklesia, eller menigheten er en himmelsk identitet som har uendelig mange former og uttrykk.

Vi er kalt til å forkynne evangeliet om Guds rike til hele verden og gjøre disipler av alle folkeslag. Guds rike er her og det skal komme. Jesus skal legge alle makter og myndigheter under seg. Jobber du med ham eller jobber du mot ham?

«Hersk midt blant dine fiender» (Salme 110:2b)

Nå er tiden for å omvende seg fra det vi kan kalle babylonsk tankegods og avgudstilbedelse. Humanisme og mystisisme har sneket seg inn også hos Guds folk. Vær takknemlig for rystelsen som skjer. Det er for noe bedre!