av «Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. I ham blir hele bygningen føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren.» (Ef 2:19-21)
Jesus sa til sine disipler at Guds rike ikke kommer slik at en kan se det med øynene. (Luk 17:20) Det ble et mysterium for dem, nettopp fordi de var blinde i forhold til det som skulle skje. Det er når vi vekkes opp i Jesus Kristus at våre indre øyne åpnes. Da lærer vi å se hele vår eksistens fra det himmelske perspektiv. Dette blir det riket som skal komme og igjen fylle hele skaperverket. Det handler ikke om flukt, men om engasjement. Da er det nettopp dette usynlige riket det handler om. For hele skapningen skal en dag bli kledt i nye klær, ikke forgjengelighet og død. Da skal Gud selv ta sin bolig hos menneskene.
Paulus snakker om å bygge. Vi skal altså arbeide på fundamentet som Jesus har lagt. Jesus lærte oss hvordan vi skal bygge. Han befalte oss å gå ut og gjøre det. Døp alle folkeslag i navnet til Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Lær dem alt som Jesus befalte. «For hele Skriften er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.» (2 Tim 3:16,17) Da er det jødenes gamle skrifter det snakkes om.
En strategisk komponent i selve byggeprosessen nevnes. Det er det fundamentet som finnes i apostlene og profetene. Da må vi først forstå det som de første profeter og de første apostler som ble salvet og kalt av Gud. Både den profetiske og den apostolske gaven har mange fasetter, men en måte å se det på er det visjonære. Profetene kalte mennesker ofte tilbake til Gud. De var en loddesnor i samfunnet fordi de bar på Guds hjerte. De hadde sin visjon inn mot Gud og fikk stadig åpenbaring av hvem han er. Når de talte fikk samfunnet oppleve kontrasten mellom egne liv og Guds hjerte. Den apostolske gaven er avhengig av å kjenne Guds hjerte for å fungere rett, men i kallet og salvelsen ligger det å være sendt ut, som en budbringer. Man kan forstå det som et kall til å implementere det profetiske bildet. Den apostolske gaven er visjonær inn mot implementering. Dermed forstår vi hvordan det profetiske ordet som kom med Jesus skulle virkes ut gjennom den apostolske gaven. Han bekreftet og oppfylte også profetiene fra de gamle bøkene. Dermed er vi avhengige av å stå på Jesus som det første fundamentet, men også det som er lagt av profetene og apostlene.
Dermed blir det viktig for hver og en av oss å bruke tid til å forstå det store rammeverket. Samtidig må vi også fortsette å bygge. Paulus skrev at Gud har gitt de fem tjenestegavene nettopp for å bygge Kristi legeme. «Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere.» (Ef 4:11) Disse gavene er nødvendige for å fortsette det Jesus startet.
Hva er din utrustning? Hvordan har Gud salvet og kalt deg? Vi trenger hele fylden og alle Guds gaver for å kunne bygge noe som skal stå. Det er tid for å vekke opp det som sover. Søk Guds ansikt og vær sannheten tro i kjærlighet! «Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde og Kristus skal lyse for deg.» (Ef 5:14) Håpet om herlighet er Kristus i oss. Han er den evige standard for apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. På ham skal alt bygges, og det skal stå til evig tid.
