En ny erstatningsteologi

Et belastet ord gis nytt innhold. Blant kristne flest har mange nok et forhold til hva erstatningsteologi er, enten man bruker ordet eller ikke. I bunn og grunn handler det om hvorvidt det man kaller den nytestamentlige menighet har erstattet Israel og løftene som Gud gav til dette folket spesifikt. Det du leser her er et forsøk på å gi en ny vri på ordet, da i forhold til endetidssyn.

Vi er mennesker, og fortolker ting alltid ut fra eget perspektiv. Noen ganger går det bra, mens det andre ganger ikke går fullt så bra. Det som er viktig er at vi anerkjenner Skriften som den autoritative kilden og jobber ydmykt for å se de store trekkene og nyansene som fremstilles.

Hva er endemålet til alle dem som har overgitt sine liv til Guds Sønn, Frelseren Jesus Kristus, og som vandrer i tro til Ham? Er Guds endelige hensikt at vi skal bort fra jorden, eller er det synd og urettferdighet som skal ryddes bort, slik at Gud kan gjøre alt nytt?

For mange barn som går på søndagsskole blir livet raskt litt forvirrende. Mange av de kjente barnesangene har fine tekster, men hvor godt skriftlig fundament har de? Vi synger «Bygge Guds rike, bygge Guds rike, bygge Guds rike her på jord.» Så synger vi «Alle, alle vil vi ha med, vil vi ha med til himlen.» Er det motsetninger i å lære barna slikt, eller er det helt greit? For et enkelt barn vil det jo være to helt forskjellige syn som formidles. Hva gjør barnet når det begynner å reflektere selv? I praksis kan det vel føre til at en tenker det kristne livssynet er ganske så upålitelig og dermed irrelevant, så hvorfor ikke bare forkaste det alt?

Det finnes veldig mange endetidssyn, eller framtidssyn om du vil, blant Guds folk. De aller fleste har aldri tatt seg tid til å finne ut hva Skriften sier, men følger som oftest gruppen de vokser opp i. (Se mer om gruppetenking her https://www.omega-news.net/2020/04/03/gruppetenking-og-kultur/.) Dermed står vi kanskje foran et enda større dilemma enn at mennesker ikke helt vet hva de tror, nemlig at altfor mange ikke er særlig interessert i å tenke selvstendig lenger. Vi er svake og vil ha ferdigtygd mat.

Hva var Guds hensikt da han skapte himlene og jorden? Det beste og eneste rette er å gå inn i Skriften, som han så nådig har gitt oss. Den er til vår opplysning. Gud sa til mennesket: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden.» I denne oppgave lå det altså å utbre noe og gjøre hele jorden til tjener for menneskene. Gud hadde altså en visjon for verket sitt. Det skulle skje mye handling for å bevege seg mot målet. Blant annet måtte Adam og Eva selv være fruktbare og få barn. Gjennom generasjoner, og senere stammer, folk og nasjoner skulle denne Guds hensikt skje.

Adam og Eva står altså foran noe som er så uendelig mye større enn dem selv. Det er snakk om Guds hensikt, ikke noe de selv fant på. Det som senere skjedde var derimot at de handlet etter en hensikt det selv fant på, godt inspirert av slangen i hagen. Adam og Eva syndet mot Gud. De bommet på hensikten og steg dermed ut av Guds plan for dem. Det store spørsmålet er om de ved dette også steg ut av Guds overordnede plan for hele skaperverket.

Vi ser at synden fikk konsekvens både for Adam og Eva, for slangen og for skaperverket. Jorden hadde blitt påført et stikk, hvor det i åndsrommet ble gitt tilgang til død og mørke. Det var et moralsk brudd som førte det skapte inn i mørket. Adam og Eva ble sendt ut av Edens hage. Bevarte hagen sitt uplettede uttrykk? En skulle ha en anelse om at dette var et himmelsk uttrykk på jorden siden det var i perfekt stand og Gud selv vandret der.

Dette moralske valget åpnet altså døren for det åndelige mørket. Gud sa «Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» (1 mos. 3:15) Her ser vi at Gud allerede har en plan for å ta oppgjør med det som har skjedd. Det moralske mørket skal tilintetgjøres. Hva så med det skapte?

Det vi ser etter den store floden er faktisk at Gud gjentar sitt opprinnelige oppdrag til Noah og hans familie. «Og Gud velsignet Noah og sønnene hans og sa til dem: Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden.» (1 Mos 9:1) Han hadde altså ikke på noen måte gitt opp sin store hensikt. Allerede ved den store floden ser vi at Gud måtte utrydde urettferdighet ved sin dom. Dom kom over jorden, men selve jorden ble stående selv etter floden.

Babels tårn viser oss at Gud fremdeles hadde som hensikt at menneskene skulle utbre seg på hele jorden.

Når Gud kaller Abram, så ser vi spiren til noe veldig spennende. Han kaller en mann og endelig et folk, til å være hans lys på jorden, slik at Guds hensikter skal løftes opp og vitne for alle mennesker. Han gav dem arv på jorden og et løfte om at alle jordens slekter skulle velsignes gjennom Abrams slekt. (1 Mos 12)

Israels kamp var hele tiden hvilken gud de skulle tjene. De var omgitt av avgudsdyrkere, mens den evige Gud hadde gitt løfter om at han ville være med dem når de kom under hans herredømme og tilbad ham. Her ser vi altså manifestasjonen til det vi kan kalle den nye erstatningsteologien, nemlig at Guds rike skal gjeninnta denne jorden.

Fortsetter vi vår søken gjennom skriften er det mye bevis for Guds hensikt. En tråd som går gjennom samuelsbøkene, kongebøkene og krønikerne er hele tiden kampen for å gjeninnføre Guds herredømme og hans hensikter. Nå vet vi jo også at dette er en hel fortelling med mye som skulle skje i tidens fylde, men vi ser likefullt stegene på veien.

Leser vi Salmene blir samme tema stadig tatt fram. Salme 1 starter med å løfte opp Gud, hans lover og veier. Salme 2 fortsetter med Guds Sønn som ber om nasjonene og jorden som arv og eie. Igjen bekreftes det at urettferdighet skal knuses og utryddes.

La oss minnes flere av ordene som viser til at urettferdighet skal utryddes og rettferdighet skal råde.

«Herren er konge for evig og alltid. Hedningene skal bli utryddet av hans land.» (Sal 10:16)
«Din hånd skal finne alle dine fiender, din høyre hånd skal finne dem som hater deg. Du vil gjøre dem som en brennende ovn når de kommer nær. Herren vil oppsluke dem i din vrede, ilden vil fortære dem.» (Sal 21:9,10)
«Jorden hører herren til – alt det som fyller den, verden og de som bor der.» (Sal 24:1)
«Hans sjel skal stadig ha det god. Hans ætt skal arve landet.» (Sal 25:13)
«Vær ved godt mot! La hjertene være sterke, alle dere som venter på Herren!» (Sal 31:25)
«Herrens råd står fast for evig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt.» (Sal 33:11)
«Om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer. Ser du etter hans sted, så er han borte. Men de saktmodige skal arve landet og glede seg ved mye fred.» (Sal 37:10,11)
«Vent på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han opphøye deg til å arve landet. Du skal se at de ugudelige blir utryddet.» (Sal 37:34)
«Han skal herske fra hav til hav, fra elven inntil jordens ender.» (Sal 72:8)
«Deg tilhører himlene, deg tilhører også jorden, verden og alt det som fyller den – du har grunnfestet dem.» (Sal 89:12)
«I gammel tid grunnfestet du jorden, og himlene er et verk av dine hender. De skal forgå, men du blir stående. De skal alle eldes som en kledning, som klær skifter du dem ut, og de blir skiftet ut.» (Sal 102:26,27)
«Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokeks i all evighet.» (Sal 104:5)
«Du sender din Ånd ut, de blir skapt, du gjør jordens skikkelse ny igjen.» (Sal 104:30)
«Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke finnes mer! Min sjel, lov Herren! Halleluja!» (Sal 104:35)
«Ved Gud skal vi gjøre storverk! Han skal tråkke ned våre fiender.» (Sal 108:14)
«Herren sa til min Herre: Sette deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Din makts kongestav skal herren rekke ut fra Sion: Hersk midt iblant dine fiender!» (Sal 110:1,2)
«Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt til menneskenes barn.» (Sal 115:16)

Når vi leser disse utdragene fra salmene er det mye som viser til Guds hensikt om å se sitt rike innta jorden og utrydde urettferdighet.

Fortsetter vi med profetene så er kallet til omvendelse klart og tydelig. Midt i kallet er også løftet om noe bedre. Jesaja forkynner om barnet som skal bli født. «Så skal herredømmet bli stort og freden uten ende over Davids trone og over hans kongerike.» (Jes 9:7) Mot slutten av Jesajas profeti ser vi også løftet om noe helt nytt. «For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg skaper blir stående til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, slik skal også deres ætt og det navn dere har bli stående til evig tid.» (Jes 66:22)

Daniel fikk sterke inntrykk i sine drømmer. Et av løftene uttrykkes klart og tydelig. «Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike som i all evighet ikke skal ødelegges. Dette riket skal ikke bli overgitt til noe annet folk. De skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det stå fast i evighet.» (Dan 2:44)

Habakkuk skrev, midt i en sammenheng av grov urettferdighet: «For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet som dekker havets bunn.» (Hab 2:14)

Dette er bare et lite knippe av det vi kan lese i Skriften før Jesus ble født inn i sitt eget skaperverk. Det burde likevel være mulig å se en tråd i dette. Gud hadde en klar opprinnelig hensikt og han står ved denne. Det er synd og urettferdighet som er sakens kjerne, ikke selve skaperverket.

Når vi så går over til å lese de greske skriftene, må det være for å sette disse inn i en etablert sammenheng. Jesus kom for å oppfylle det de gamle skriftene og profetene hadde forkynt. «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» (Matt 5:17) Å oppfylle betyr jo at det som er sagt skal skje. Dermed er tråden knyttet gjennom hele historien.

Her er altså han som skal knuse slangens hode. Den moralske og åndelige realiteten skal helbredes. Jesus sa selv at det var et rike i menneskets indre som var kommet. Han fokuserte alltid på hjertets holdning, lys og mørke. I bergprekenen sa han «Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden.» (Matt 5:5) I tråd med David og de mange andre som hadde levd før ham, sa Jesus «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» (Matt 4:17) Så lærte han disiplene sine å be. «Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn. Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt 6:9,10)

I sitt liv både viste og forkynte Jesus Guds rike. Han sa at ved enden av tenne tidsalder skulle hans engler sendes ut, «og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet.» (Matt 13:41) Så gav Jesus også det tydelige oppdraget til sine disipler: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde ale det jeg har befalt dere. Og se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Matt: 28:19-21)

Jesu apostel, Peter, talte til folket og sa: «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, or at lindrings-tidene kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.» (Apg 3:19-21) Så følger disse harde ordene: «Men det skal skje, at hver sjel som ikke hører denne profet, han skal utryddes av folket.» (Apg 3:23) Igjen ser vi temaet om at Guds rike skal komme og urettferdighet skal utryddes.

Paulus bekrefter dette når han skriver: «For det var ikke ved loven Abraham eller hans ætt fikk det løftet at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet.» (Ro 4:13) Paulus skriver videre «For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal bli åpenbart. Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men etter hans vilje som la den under forgjengelighet, i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten, og nå fram til Guds barns frihet i herligheten.» (Ro 8:19-21)

Når Paulus skriver til menigheten i Korint, sier han blant annet: «Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.» (1 Kor 15:24) Juridisk sett er dette allerede gjort. Jesus har avsatt denne verdens hersker (Joh 12:31) og avvæpnet maktene (Kol 2:15). Han er innsatt ved Guds høyre hånd og regjerer i himmelen. Nå handler kampen om å stå i denne juridiske realiteten, slik Paulus skrev til efeserne. «Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag, og bli stående etter å ha overvunnet alt.» (Ef 6:13) Det er altså i vår nye identitet vi skal fungere fra vi er frelst og adoptert som Guds barn. Paulus skriver «Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.» (Fil 3:20) Ordet ‘hjemland’ kan være litt ladet av forståelse, siden det også kan oversettes ‘statsborgerskap’ eller ‘fellesskap’, ja til og med ‘samtale’, som noen engelske bibeloversettelser gjør. (King James og Webster) Merk uansett at det står vi venter Jesu komme derifra, akkurat som vi leste det i apostlenes gjerninger (3:19-21).

Ser vi mot slutten på den Jesus Kristi åpenbaring som ble gitt Johannes, kjenner vi igjen kallet til omvendelse til den sanne Gud. Han er den som skal seire og døden skal ikke være mer. «La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.» (Åp 19:7,8)

«Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen» (Åp 20:14a) «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer.» (Joh 21:1) «Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud.» (Åp 21:3)

«Se jeg gjør alle ting nye!» (Åp 21:5)

Dermed står vi med en erstatningsteologi hvor lyset skal erstate det mørket som kom, rettferdighet skal erstatte urettferdighet. Nye himler og en ny jord, skal erstatte det som er. Kongenes Konge skal erstatte alle avguder og fred skal erstatte smerten.

Det mest håpefulle vi kan gjøre er å vende oss til Gud. Der er det liv, framtid og håp. Han er i sannhet begynnelsen og enden! All ære til ham!