Kams barn gråter

Det er lenge siden. Så lenge at de fleste nok har glemt det. Like fullt er det del av vår felles historie. Adam og Eva syndet. Ondskapen vokste på jorden og ble så stor at Gud sa «Det er nok». Det var synden som skulle straffes og alle menneskene som valgte synd kom under dom. Synd er det som skiller oss fra samfunnet med Gud. Dommen kom ved vann. Floder av vann strømmet over jorden og ting ble aldri mer som før. Alt ble forandret. Til og med jordens topografi og geografi ble fullstendig endret.

En ark av tre ble redningen for de åtte som fikk nåde. Noah og hans kone. Sem, Kam og Jafet og deres respektive koner. Snakk om kataklysmisk hendelse! Jorden ble renset for syndig kjød, akkurat slik englene skal gjøre det når høsten nok en gang er moden.

Ut av arken steg de, sammen med alle dyrene, rene og urene. Så vokste de og spredte seg ut over jorden. Sem holdt seg i nærområdet. Jafet spredte seg sakte men sikkert utover. Kam var initiativrik og full av styrke. Hans ettefølgere bygde byer. En av disse var Babel. Kams styrke ble hans fall. Hans far Noah hadde også talt ord over sin sønn som bare kunne forløses i en fremtidig Frelser. Nimrod ledet Hams etterfølgere til å bygge Babels tårn. Konsekvensen ble derfor hardest for disse av Noahs etterfølgere. De ble spredt rundt over hele jorden og deres språk ble forvirret. Dermed fikk de en opplevelse av det Adam og Eva erfarte. De ble sendt ut av hagen og kjente på skam og skyld. Livet ble aldri det samme igjen.

Disse menneskene med enormt Gudgitt potensiale og lik verdi med alle Noahs barn, ble altså fylt med den farløse ånd. De var borte fra sitt rette hjem. Bare i Jesus Kristus kunne de finne forløsning og helbredelse. Bare gjennom Guds Sønn kunne de gjenopprettes som barn i Guds rike.

Gjennom årtusener har Noahs barn vært splittet og stått i strid mot hverandre. De hadde ikke lenger sin verdi i Guds Farshjerte, men måtte definere seg selv gjennom det de oppnådde og sine bragder. Slikt fungerer ikke.

Adam er alle menneskers opphav. Senere ble Noah også et nytt opphav hvor alle nasjoner har sitt utspring. Det finnes bare en rase. Det er mennesket. Den store tragedien er at vi begynte å se til bragdene og måle hverandre basert på ytre faktorer. Når vi må bevise vår verdi, heller enn å leve ut fra vår Gudgitte verdi, går det galt.

Det gjenfødte mennesket må være i stand til å se dypere enn det materielle. Vår verdi er ikke definert av antall armer og ben, hvorvidt vi kan se, høre eller snakke. Den er ikke definert av hvilken farge huden har, eller hvor mye hår vi har på hodet. Vår ufravikelige verdi kommer fra Guds egen verdi, at han skapte oss i sin egen lignelse, fullstendig annerledes fra alt det andre som ble skapt. Mennesket er unikt og verdifullt. Vår verdi gir et enormt ansvar. Når vi ikke lærer å se vårt eget potensiale vil vi heller ikke jage etter det. Kristus i oss er vårt fulle potensiale. Det er selve Skaperen som lever i våre liv! Han ga sitt eget liv for at vi kan leve.

Vi må streve etter forlikelse. Gud er den sanne Far til alt som kalles barn i himmel og på jord. Han lengter etter det som hører ham til! La oss elske hverandre slik som han har elsket oss!

I dag gråter Noahs familie. Kams barn har sitt hjerte fylt av smerte. Det manifesteres gjennom hat, sinne, bitterhet, hevngjerrighet og ødeleggelse.

Bare i Jesus Kristus kan familien gjenopprettes. Det er vi som har sett lyset som sitter med ansvaret. Vi har fått forlikelsens tjeneste. La oss søke helbredelse midt i smerten.