av Når du planter et frø, hva ser du da? Et eplefrø, eller et epletre? Et gulrotfrø, eller en gulrot? Et spinatfrø eller spinat? Dette spørsmålet er relevant når vi snakker om Guds rike også.
Jesus kalte 12 unge menn til å følge ham og lære fra ham. De levde sammen i fellesskap. Han hadde bedt Faderen gi ham disse, hvor noen nok bare var i ungdommen ennå. Vi vet at når han så dem så var det ikke bare med øyet, men at han kjente dem. Det var noe som resonnerte i hans indre. Hva så Jesus? Noe av det tydeligste er Simon, den unge og svært impulsive gutten som man knapt kunne kalle pålitelig. Jesus så en klippe, en som skulle bli del i Mesterens store plan. Han så ikke bare frøet, men fylden av potensialet. Han profeterte og kalte på det som ennå ikke var. Peter skal ditt navn være. Jesus hadde sett noe med troens øyne og var fullt overbevist om at det skulle være slik. Han holdt ikke noe tilbake og gikk så langt som å endre navnet til den unge Simon. Så levde han utrettelig i denne spenningen, mellom det som var og det som ennå ikke var. Han så med troens øyne og jobbet i bønn, undervisning og praksis, for å gi næring til, og vanne det som Gud hadde vist ham.
Abram erfarte det samme da Gud ga løftet om at han skulle bli far for en mengde folk. Han fikk også et nytt navn. Merket av Gud ble han Abraham.
Forfatteren av brevet til hebreerne har noen av de samme tankene. Der skrives det: «Alt la du under hans føtter. For da han la alt under ham, holdt han ikke noe tilbake som han ikke underla ham. Ennå ser vi ikke at alt er ham underlagt.» (Heb 2:8 NB) Disse ordene er i samme tråd som Jesajas ord og Daniels ord. (Jes 9:7, Dan 2:44) Paulus skriver lignende til korinterne. (1 kor 15:24-27) Jesus nevnte det selv da han sa at denne verdens hersker skulle kastes ut. (Joh 12:31) Mange av Jesu lignelser forteller også om dette som fødes fram gjennom troen. Lignelsen om surdeigen som til slutt syrner hele deigen understreker dette. Nå, men ikke ennå. Hva ser vi?
Brevet til hebreerne har en liste med mennesker som også levde i denne spenningen, mellom det som var og det som ikke var. De hadde imidlertid løftet blikket og så med troens øyne. De så hva frøet skulle bli til og var utholdende i alle slags omstendigheter.
Tro henger sammen med tålmodighet. Dess mer utålmodige vi er, dess lettere er det å leve i det umiddelbare og kanskje for ofte, etter kjødet. Da får heller ikke himmelens lære prege oss og Ånden finner lite rom for sitt virke. Det er mye av denne verdens lære og praksis som lett fanger oss og blinder oss fra å kunne se Guds rikes løfter med troens øyne.
Paulus skriver til romerne at de ikke skal skikke seg lik denne verden, men bli forvandlet ved at sinnet fornyes. Dette henger sammen med Jesu evangelieforkynnelse hvor han sa «endre deres tanker«, for Guds rike var kommet nær.
Vi skal utfries fra mørke og fangenskap, fra synd og urettferdighet. I effekt handler dette om noe fullstendig. Bildet som brukes er Israels fangenskap i Babylon. Menneskene ble bortført fra sitt land, sin arv og eiendom. De kom under andre konger og ble på alle måter preget av at de var i et annet rike.
Babylon representerer både andre konger og annen lære. Når vi forkynner evangeliet, må vi gjøre det slik Skriften viser oss. Det handler ikke om individets frelse, men om en ny konge som skal herske over alt det skapte. I den sammenhengen er sjelenes frelse så uendelig viktig, men det er fordi den nye Kongen skal sitte på tronen. Han befaler at alle skal vende seg fra mørket og ta imot lyset. (Apg 17:30)
Evangeliet handler først om Gud som konge. Derfor er det ikke greit at vi i våre sinn og hjerter tror vi kan leve i flere kongeriker samtidig. Vi må fullstendig frigjøres fra Babylon og helt og fullt hengi oss til Guds rike. Slik er det å ha en ny konge og herre. Dette har ikke noe med å fjerne seg eller trekke seg tilbake fra verden, men hvor vi har vår kilde.
Jesu radikale liv vitner om en som i alt hadde den evige Gud som sin kilde. Han vandret over alt, men var uplettet av denne verden. Han viste vei og ble for oss håpet vi kan tro på.
Må Han få fri oss fra Babylon og se i oss alle den Peter som var skjult i Simon!
