15. juni 2024

Sitter Jesu legeme i rullestol?

«Og han er hodet for legemet, som er menigheten.» (Kol 1:18a)

Er det tid for å gjøre opp status angående menighetens helsetilstand? Hvordan har dette ‘riket inne i oss’ fått vokse i løpet av de 2000 årene som har gått siden Jesus kom til jorden?

«La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud …» (Heb 6:1)

Når velsignelsene forsvinner fra samfunn og nasjon er det et tegn på at Kristi legeme er befengt med sykdom. Saltet har mistet sin kraft og lyset skinner ikke lenger. Hva har skjedd?

Et av symptomene på sykdom i samfunnet er inntoget av totalitære tanker. Mørkets krefter jakter alltid etter makt for å stjele, drepe og ødelegge.

Guds folk sliter veldig med å koble dette riket som er i oss med gjerninger og vandringen i livet. Det har nærmest blitt som en virtuell verden adskilt fra den virkelige verden. I tillegg har vi godtatt løgnene om at tro er noe personlig som ikke har noe med det offentlige å gjøre. Hvem er kongenes Konge, om ikke vår tro skal gjelde absolutt alle steder vi vandrer. Vi trenger mer tro som fører til gjerninger!

Gjennom media ser vi stadig kristne ledere som forsterker tanken om at vår tro er underkastet annen lære og kultur. Vi skal bare godta det som blir prakket på oss uten å tale ut om sannheten. Var det dette Jesus gjorde? Konfronterte han ikke sine samtidige, borgere og myndigheter med løgnene de levde? Jo, han gikk som lammet til slakteren for å sone for våre synder, men han konfronterte synden i sin samtid. Han talte og sto for Guds rikes sak. Aller sterkest talte han til de som mente å tilhøre Gud, men var fulle av hykleri. De var korrupte og fulle av mørke.

Det er nettopp myndighet Jesus kom for å ta oppgjør med. Hvorfor snakker Skriften ellers så mye om Herren og Kongen? Skapt i Guds bilde er det riket inne i oss som må ha den rette kongen. Fra vårt indre springer hele vårt liv. «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.» (Ordsp 4:23)

Myndighetens kilde handler om hva vi tror, hva vi tenker, hva som er livets hensikt, hvordan vi ser på verden, om håp og framtid, livets verdi, hvordan vi definerer absolutt alt vi forholder oss til.

Skal vi ta temperaturen på Kristi legeme må vi dermed granske dens tanker og gjerninger. Et rammeverk vi kan bruke er forståelsen av fem ulike premiss og knytningen til samfunnets ulike sfæreuttrykk.

  1. Hvem er Gud?

Hvordan forstår vi Gud og hans relevans for vår eksistens? Er han et levende vesen som er opptatt av å være i samfunn med hvert eneste menneske og prege alt de gjør, eller er han bare en slags fantasi som gir en god følelse? Hvordan vi ser og forholder oss til Gud er alfa og omega for absolutt alt vi forholder oss til.

  1. Finnes sannhet, og hva er det?

Dersom Guds eget folk sliter med å tro at sannhet finnes og at der er en pålitelig kilde som er dens opphav, da kastes vi rundt på opprørt hav. Hvem definerer livet og dets hensikt? Hvem er jeg? Hva er livets hensikt? Hvor kan jeg finne svar på mine store spørsmål? Er Gud relevant for mine valg? Kan jeg snakke med Gud?

Sannhet er en nøyaktig beskrivelse av virkeligheten. Den er absolutt og den er relasjonell. Sannheten er en person og hans navn er Jesus. Han skapte alt og ga det sin hensikt. Vi kan finne svar på alle våre spørsmål hos ham. Han er relevant og gir oss perspektiv vi kan leve i. «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.» (Sal 119:105)

  1. Mennesket – skapt i Guds bilde

Dersom vi ikke kjenner Gud som den han er vil vi ha vansker med å forstå oss selv. Hvordan fungere Gud og hvordan har han skapt oss til å fungere? Kan vi regjere våre liv og hva betyr det at han ønsker å være vår Far og Konge, vår kilde til alt det gode? Hvordan er vår verdi annerledes enn alt annet som er skapt? Hva betyr det? Hvordan kan vi leve i frihet, først i vårt indre, og så i vårt ytre liv? Kan jeg stole på at Guds lære gjelder for meg i dag også? Hvorfor virker det å være slik konflikt mellom det som er Guds ord og det jeg ser rundt meg? Hvordan kan jeg leve best mulig som Guds bilde her på jorden?

  1. Ansvar – veien til mitt potensiale i Gud

Det å leve opp til sin verdi kan være vanskelig når man ikke er utrustet til det. Dette er det fantastiske privilegiet modne mennesker har når de disippelgjør andre. Ansvar har også med å forstå autoritet. Autoritet handler egentlig om opprinnelse, fordi i Gud er all autoritet samlet, nettopp fordi han satte det i gang og har tatt ansvar for det. Som mennesker er vi ‘igangsatt’ og har et enormt potensiale som forløses ved å svare på kallet fra Gud.

Dersom jeg ser meg selv som noe mindre enn et menneske vil jeg aldri kunne leve i lyset. Er jeg bare materie som reagerer kjemisk på alt rundt meg så er jo alt meningsløst. Er jeg som et dyr å regne handler det om instinkt, eller følelser som vi ofte sier. Ikke noe av dette er i stand til å forløse vår evne til å elske og vandre i Guds lys.

Skriften gir oss et fantastisk håp når den sier at våre liv er skjult i Jesus Kristus. Ja når han får bo i oss er selv håpet om herlighet forløst! (Kol 1:27) Svarer vi på kallet??

  1. Skaperverket

Dette er også et premiss vi må ha et forhold til. Jesus kom til jorden for å frelse hele skaperverket, ikke bare menneskene. «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden [kosmos] for å dømme verden [kosmos], men for at verden [kosmos] skulle bli frelst ved ham.» (Joh 3:17) Paulus skriver også at hele skaperverket lengter etter frigjørelse (Ro 8). Dermed må vi forstå at det skapte har en evig hensikt siden Gud skal forløse det. Når dommens ild kommer skal det stå som er bygget på klippegrunn. (Mal 4, 1 Kor 3:11-15)

Hvordan forholder vi oss til skaperverket? Hva sier Guds ord om det skapte? Har vi lest hele fortellingen?

På grunnlag av disse premissene skaper vi samfunn. Dersom vi bygger alt på Gud vil samfunnet preges av Guds rikes tanke og virkelighet. Når dette lyset forsvinner kommer andre tanker og tar over. Dette er åndskampen vi står i, nettopp fordi vi er slik vi tenker. (Ordsp 23:7) Skal vi stille diagnose på Kristi legeme må vi granske hvordan vi lever i samfunnet.

  1. Ekklesia

Hvor har vi vår første identitet? Er vi grunnfestet i tanken om at vi som Guds folk har hele vårt vesen i lyset, intet unntatt? Ekklesia er ikke en form, men en identitet som til slutt gir uttrykk og form til hele nasjonen. Bare når Guds utkalte menighet fungerer som lys og salt med utgangspunkt i Jesu herredømme og autoritet kan vi se samfunn og nasjon gjenoppbygget.

  1. Familie

Lar vi Skriften definere alle forhold som angår familien, eller avleder vi dette fra andre kulturelle normer eller religioner? Ser vi familien som nasjonens byggesten, et mikrosamfunn hvor alle nasjonens dynamikker modelleres og undervises?

3. Skole

Hvem er autoritet og kilde til pensum, pedagogikk og sosial dynamikk? Ser vi skolen som en utvidelse av familien eller er den underlagt andre sfærer? Skriften er soleklar på at foreldrene har ansvaret for barna.

4. Kirke

Hva er kirkens rolle i samfunnet? Ser vi vår rolle som å være uttrykket for den himmelske surdeig, hvor mennesker formes i sitt indre slik at de kan fungere i sitt kall og i tjeneste for Gud uansett hvor dette skulle være? Kirken skal tale sannhet selv når mørket rundt trenger seg på. Dette er nasjonens samvittighet.

5. Offentlig kommunikasjon/media

Dette relasjonelle uttrykket har enorm påvirkningskraft. Media skal være en røst for sannheten og løfte opp alt som er godt, edelt og verdt noe. Dersom vi ikke er tilstede vil andre røster få rope ut sine falske profetier og løgner. Hvor er saltet og lyset?

6. Kultur

Et folks kultur formes av dets tilbedelse. Kulturelle uttrykk viser hva som er viktig og verdsatt. Hva synger pop-artistene om? Hva skriver forfatterne om? Hva males på lerrettet? Hva forteller skulpturene oss? Hva med idrett? Hva underholdes folket med? Alle disse uttrykkene opptar Gud, fordi de ofte bærer et profetisk tilsnitt. Fellesskapsuttrykk veier mye, spesielt når mange er opptatt av hva gruppen tenker. Hvor er menighetens røst?

7. Økonomi og forvaltning

Er det noe som opptar Gud så er det forvalterskap. Han har satt i stand noe så fantastisk, og gitt mennesket oppgaven med å forvalte det. Forskning, vitenskap, teknologi, forretningsliv og politikk hører til her. Gud er opptatt av at lokalsamfunnet skal fungere gjennom gode og rettferdige relasjoner. Der skapes verdier til det beste for alle, fylt med Guds visdom fra åpenbaring. Har menigheten preget dette området med Guds rikes håp og framtidssyn?

8. Myndighet

Denne sfæren tilhører Gud. Han er Kongen over kongene. Det var aldri Guds hensikt at noe slikt skulle komme mellom ham og menneskene. Vi ser at myndighet ble innsatt i 1 Mos 9:6 for å opprettholde justis på jorden. Dermed ble et mandat gitt hvor makt kunne utøves. Historien viser at det bare er Gud som håndterer dette, for myndighetsuttrykk har blitt korrumpert gjennom hele menneskets historie. Derfor skal også myndigheten være så liten som mulig og så stor som nødvendig. De fleste menneskene har ingen evne til å styre og beherske makten de får over andre, nettopp fordi mørkets krefter alltid søker å innta disse stedene.

I et samfunn med stor grad av modenhet, lokalt selvstyre og tydelig tilregnelighet når det gjelder overordnet myndighet vil folket nyte stor frihet til å tilbe Gud og leve godt sammen. Det er så altfor ofte gjennom myndigheter andre ideologier gjør sitt inntog, men da også fordi folket selv har blitt sløvt.

Så mye mer kan sies om alle disse uttrykkene. Er vi ikke i stand til å skille lys og mørke så vil vi miste vår kraft. Det er bare med Guds Ånd i oss og Skriften som vår referanse vi kan gjøre dette.

Ut fra dette kommer det et helt pensum for livet. Det handler om sannhet og løgn, eller enkelt og greit det som virker og det som ikke virker.

Har du tatt deg tid til å stille diagnose på ditt eget liv? Hvordan står det til med Kristi legeme? Vi vet at hodet er svært så friskt, men hvordan er kroppen? Ser vi tegn til den i samfunnet? Han kalte oss til å gjøre disipler av nasjoner. Autoritet har vi når vi gjør det vi lærer, dermed må vi være tilstede og bygge. Vi må gjøre som i Nehemjas tid og jobbe for å gjenreise murene som er nedrevet.

Det er sterkt å hevde at Kristi legeme sitter i rullestol, men vi må stille spørsmålet på alvor. Hvem var det som skulle lede an? Hvem er det som skal være hode og ikke hale? Kan det være at det står enda verre til? Ligger Kristi legeme i sykeseng? Har spedalskheten fullstendig lammet oss? Er vi urene over hele legemet?

Det er når mørket trenger seg på vi oppdager hvordan det står til. Da finner vi ut hvor vi virkelig har vår støtte. Nå polariseres alt. Mange sitter fremdeles på gjerdet, men kan ikke bli sittende når hele gjerdet rystes. Noen vil falle ned på den ene siden, andre vil falle ned på den andre siden.

Det er oppvåkningstid! Gud er ikke ferdig med sitt oppdrag og han har kalt oss til å være sine redskap. Hvor har han kalt deg til å stå? Hva er din arv? Løp inn til Gud og omvend deg slik at han får rense deg. Verden er desperat etter håp. Sykdommen spiser opp mennesker fordi ingen går ut med budskapet om Guds rike. Det hele er så mye større, nettopp fordi Gud er i ferd med å frigjøre alt.

Vårt håp, det er Kristus i oss! Han lever!