Guds veier er til å stole på

Har du satt deg fast i tanken om at alt som kommer før Matteus evangelium i Bibelen er gammelt? Det finnes giftige løgner om at Det gamle testamentet tilhører den gamle pakt, mens Det nye testamentet tilhører den nye pakt. Dersom du tror dette er sant, har du nok ikke lest hele boken på egen hånd. Fjerner vi Det gamle testamentet har vi absolutt ingen sammenheng for den nye pakt som ble gitt oss i Jesus Kristus. Dette er en av grunnene til at Jesu etterfølgere i dag mangler svar på så mange av verdens store spørsmål. Vi er besatt av en annen verden, mens vi skulle være besatt av en Konge som gjør oss høyst relevant midt i dagens realiteter.

Giften snek seg inn med slangen som forførte Eva i Edens hage. Det var flukten fra virkeligheten. Å spise den forbudte frukten innebar at man begynte å skape sin egen versjon av virkeligheten, i realiteten et fall eller en flukt fra Guds verden. Siden vitner historien om at løgner har florert. Åndskrefter har til tider hatt fri tilgang til ambassadører for sine løgner. Vi må nok innse det. Bare lys og sannhet kan føre mennesker og nasjoner ut av fangenskap. Dermed må vi også erkjenne at det er Guds folk som er løsningen på verdens utfordringer. Vi er kalt til å være salt og lys. Vi er kalt til å gjøre disipler av alle folkeslag. Gud virker sine hensikter gjennom sitt folk!

Når vi leser Bibelen på vårt eget språk betyr det også at vi setter vår lit til de som oversatte den fra hebraisk, arameisk og gresk. Kan det skje at mening blir skjult ved å begrense et hebraisk ord til et norsk ord som mangler noe av fylden? I dag er vi priviligerte som har tilgang til teknologi hvor vi selv kan studere de opprinnelige skriftene og finne dypere mening. Nå skal vi se litt på det som skjedde da Gud ga de ti bud til Israels folk. Kanskje kan det bringe frem noen nyanser.

Gud gjorde pakten med folket mens de ennå var i ødemarken. Moses gikk opp på fjellet og fikk det vi kaller de ti bud. La oss se på noen skriftsteder og ta inn noen hebraiske ord som kan hjelpe oss. Moses gir folket historieundervisning og minner dem på det Gud har gjort. Han forbereder dem til livet på andre siden av elven, i det lovede landet.

«Se, jeg har lært dere lover (choq) og bud (mishpat), slik som Herren (YHVH) min Gud (Elohiym) bød meg, for at dere skal gjøre etter dem i landet dere drar inn i og skal ta i eie. Så skal dere ta vare på dem og holde dem, da vil andre folkeslag se for en visdom og forstand dere har. For når de får høre om alle disse lover (choq), vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folket.» (5 Mos 4:5,6) Her ser vi at Guds lover og bud istandsatte dem til å innta landet og bo der.

Moses fortsetter undervisningen. Legg merke til en nyanse som kommer frem i de følgende versene: «Og han forkynte dere sin pakt (beriyth), som han bød dere å holde, de ti ord (dabar). Han skrev dem på to steintavler. På samme tid bød YHVH meg å lære dere lover (choq) og bud (mishpat), som dere skal leve etter i landet dere drar over til og skal ta i eie.» (5 Mos 4:13,14)

Her ser vi altså at Gud gjorde pakten med folket. Han ga de ti ordene. Så sier Moses videre «På samme tid …» Her kommer altså noe som vi ikke automatisk kan koble til den gamle pakten som ble skrevet på steintavler. Sammen med pakten fikk de noe annet, nemlig undervisning i Guds veier, og aner noe av tidløs relevans.

Skriften er klar på at den gamle pakten ikke kunne gjøre det Jesus har gjort. Hva så med disse budene (choq) og lovene (mishpat)? Det er lett å sette alt i samme bås og se det som utgått, men er det riktig?

Profeten Esekiel gir oss en viktig nøkkel. Klarere kan det kanskje ikke bli. Vi leser: «Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inn i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud (choq) og holder mine lover (mishpat) og gjør etter dem.» (Esek 36:26,27)

Det er bare en som har gjort at våre døde hjerter kan få liv i seg. Jesus Kristus, Guds Salvede, er oppfyllelsen av løftet Esekiel proklamerer. Der sier også Gud at vi skal få hans Ånd som gir kraft til å vandre på hans veier. Da skal vi følge Guds bud og hans lover, ja vi skal gjøre etter dem.

Jesus sa det så klart: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» (Mt 5,17)

Evangeliet om Guds rike handler ikke om at vi plutselig befinner oss i et annet skaperverk hvor det ikke finnes lover. Det evangeliet om Guds rike virkelig handler om er vår indre istandsettelse. Det kjødet ikke kunne, det kan vi nå gjøre med Den hellige ånd i vårt indre. Jesus setter oss fri fra kjødets slaveri slik at vi kan være frie til igjen å tenke og handle i kjærlighet. Er man slave da MÅ man. Når man er fri da VIL man. Dette er evangeliets kjerne.

Så skal vi ikke tilbake under den gamle pakt, men vi skal forløses til å vandre fritt på Guds veier. Disse evige veiene er lagt ned i skaperverket. Derfor fikk Israels folk lære dem slik at de kunne innta landet. Profeten Hosea skrev: «For Herrens (YHVH) veier (derek) er rette.» (Hos 14:10)

Jesaja skriver følgende: «Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier (derek), og vi vandre på hans stier (orach)! For fra Sion skal lov (towrah) utgå, og Herrens ord (dabar) fra Jerusalem.» (Jes 2:3)

La oss også minnes salmisten som skriver: «Ditt ord (dabar) er en lykt for min fot og et lys på min sti.» (Sal 119:105) Noen av de siste ordene som skrives før Jesu fødsel finner vi hos profeten Malakias. De peker i samme retning: «Kom i hu Mose lov, min tjeners lov (towrah), den jeg gav ham på Horeb for hele Israel, både lover (choq) og bud (mishpat).» (Mal 4:4)

Hele skaperverket er underlagt gode lover. Vi ser det i naturen. Disse lovene er Guds veier som er nedlagt. Når vi kjenner dem og vandrer på dem har vi lys. Gud lærte sitt folk hvordan de skulle leve sammen som nasjon. Dette er ikke noe som har opphørt. Hans veier er rette. Dermed har vi et utgangspunkt for å gjøre disipler av alle folkeslag. Kanskje må vi innse at vi har forkastet mye av det som virkelig setter nasjonene i stand til å herliggjøre Gud. Er det mulig at vi har behov for å gjenoppdage de gamle Skrifters verdi?

Skriften er den eneste grunntekst for alle livets områder. Her finner vi grunnlaget for visdom, innsikt og forstand, slik at vi kan lære å dømme rett. Leser vi romerbrevet 12:1,2 ser vi at det er noe som skal gjøre oss forskjellige fra verden. Hvor får vi tankegodset fra? I filipperne 1:9 ser vi også at vi i kjærligheten skal vokse i innsikt og forstand. Skulle ikke dette være Guds evige veier?

Individet, familien, skole, kirke, media, kultur, forvalterskap og myndighet er alle områder som skal underlegges Guds veier. Dermed kan vi med forventning lese Skriften og be om visdom og åpenbaring. Guds bud (choq) og lover (mishpat) er evige. Nå har vi fått hans Ånd slik at vi kan gjøre etter dem. Hvilket håp og hvilken framtid!

Les gjerne hele Salme 119 og grunn på det du har lest her.

«For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens (YHVH) herlighet, likesom vannet dekker havets bunn.» (Hab 2:14)

Del det videre