av Storbritannia har gjort sitt valg. Selv om det er polarisert har folket talt og sagt at de ønsker å være et selvstendig folk som har respekt for seg selv, sin forvaltning og sine beslutninger. Å være en suveren nasjon betyr slett ikke at en ikke ønsker å samarbeide med andre. Det betyr rett og slett at en ønsker å ha råderett over det en er gitt å forvalte. Dermed er det et sunnhetstegn når en nasjon som Storbritannia velger å stige ut av en union som dessverre har endt opp med å ta fra folket sin selvråderett på mange områder.
Når en ønsker å feire sin egen suverenitet betyr det også at en ønsker å ta ansvar. Å flytte beslutninger til overnasjonale organ er farlig, nettopp fordi det ender med ansvarsfraskrivelse.
Skriften sier tydelig at når mennesker settes under konger, ender de til slutt opp som slaver. Det samme skjer med nasjoner som settes under et overformynderi. Det er noe med makt som føder fram svært så usunne tanker i menneskers indre.
Det som skjer i Storbritannia er dermed noe som burde gi oss alle håp om at Gud er på ferde. Det er ikke negativt at Guds historiske orden gjenopprettes. Han er nasjonenes opphav. Dermed kan vi feire sammen med det britiske folket og be om at vi skal få se en slik oppvåkning i enda flere nasjoner.
Det handler om å gjøre disipler av alle folkeslag. Der skal de lære å leve sammen innenfor de grensene som Gud har satt. Dermed har nasjonene en hensikt i tiden vi lever i.
La oss be om at også Norge skal få sin oppvåkning. Vi trenger å reise oss og på ny ta ansvar for det Gud har gitt oss. Å fjerne definisjonen av nasjoner og deres suverenitet er å jobbe imot Guds hensikt og dermed å reise seg opp i mot Gud selv.
Helbredelse og gjenopprettelse er på vei! En dag når individ, familier og lokalsamfunn kan fungere sammen med sunne relasjoner og forvalte eiendom og muligheter til ære for Gud. Når beslutningsmyndighet fjernes fra dem det gjelder har en ikke lenger den tilregneligheten som trengs og vannstyre blir ofte resultatet.
La oss velsigne Storbritannia i tiden de går inn i. Be om at de rette menneskene skal lede prosessen framover, men mest av alt at Guds folk skal reise seg og innta sin plass.
