av Hvordan var det, der i hagen, lang tid tilbake, for Gud å se sitt eget praktverk vende seg bort fra ham? Alt han ønsket var godhet, glede og velsignelse. Han lengtet etter å ha noen å dele sin godhet med. Så vender de seg bort og fører uendelig smerte inn i alt det gode. Å, hvilken smerte Gud må ha kjent på den dagen. For han viste så inderlig godt hva som måtte komme. Han skapte ikke uten å gjøre en vei til gjenopprettelse. (1 Pet 1:19,20) Han sa om seg selv da han åpenbarte seg for Moses: barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunn og sannhet. (2. Mos 34:6) Alt dette gode trenger et vern dersom det virkelig er av verdi. Derfor er Gud også rettferdig. Han elsker nåde, men vet så inderlig godt at justis må til for å erklære nåden som essensiell.
Den kosmiske kampen var allerede i gang. Lucifer hadde opphøyet seg selv og ville ta Guds trone. Hvem ville menneskene bøye seg for?
Historien vitner om det som skjedde. Nå er redningsaksjonen snart 6000 år på vei. Når skal den fullføres?
Eva fraskrev seg ansvar. Adam fraskrev seg ansvar. Gjennom hele historien har mennesker fraskrevet seg ansvar. Hvorfor er vi så ivrige etter å løpe bort fra den eneste veien som forløser vårt potensiale i Gud? Ansvar handler om å svare på kallet fra Gud til å leve. Deri ligger hele vårt potensiale. Sønner og døtre av den Høyeste Gud som vandrer i nærhet til sin Far.
David vant kampen i sitt indre. Han gikk i tro og svarte på kallet. Det var en personlig seier som førte til en nasjons seier. Vi aner kanskje ikke hva Gud kan gjøre gjennom mennesker som er overgitt ham. Og, aner vi hvor viktig det er for Gud at vi svarer? «Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt til menneskenes barn.» (Sal 115:16) Det er nettopp når jorden og himmelen er enige at vi kan se Guds hensikt forløst. Jesus lærte oss å be slik: «Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» (Matt 6:10) Paulus sa det klart og tydelig: «For skapningen venter og lengter etter at Guds barn skal bli åpenbart.» (Ro 8:19) Dette henger også sammen med vårt kall til å være salt og lys. Gud fører dom over verden ved å helbrede den. Det betyr at urettferdighet må bort. «Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde.» (Joh 3:19) Jesus sa selv hva som skulle skje: «Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.» (Matt 13:30) «Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet.» (Matt 13:41)
«For se, dagen kommer! Den brenner som en ovn. Da skal alle overmodige og hver den som gjør ondt, være som halm, og dagen skal komme og sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren. Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset. Da skal dere tråkke ned de ugudelige. De skal være som aske under fotsålene deres på den dag jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud.» (Mal 4:1-3)
Vi må huske at lammet som ble slaktet nå sitter på sin trone. Han er også løven av Juda stamme. Barmhjertighet skal seire, men dens verdi forsvares av dom over urettferdighet, ondskap og mørke. Når Gud i dag taler til sitt folk må vi forstå at vi er kalt til å stå opp for barmhjertighet ved å være utholdende i sannhet. Justis handler om å erklære hva som virkelig er verdifullt. Det handler ikke om brukt av makt. Jesaja sier: «Lær å gjøre det gode. Legg vinn på det som er rett. Vis voldsmannen på rett vei. Hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak.» (Jes 1:17) Jakob bekrefter dette når han sier: «En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.» (Jakob 1:27)
Vi er kalt til å føre Guds hensikt videre. Guds menighet skal gjøre disipler av nasjonene. Profetene Jesaja og Habakkuk sa det så klart. Herrens herlighet skal dekke jorden som vannet dekker havene. (Jes 11:9, Hab 2:14) Sammenhengen er det å bringe rettferdighet inn i en situasjon med mye synd. Paulus skriver til kolosserne at Kristus i oss er håpet om herlighet (Kol 1:27), igjen et vitne om at Gud skal føre sine hensikter til jorden gjennom sitt folk.
På slutten av Salmenes bok finner vi en salme som er verdt på meditere på. «De fromme skal fryde seg i herlighet. De skal juble på sitt leie. Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd, for å fullbyrde hevn over hedningene, straff over folkene. De skal binde deres konger med lenker og dere fornemme menn med jernbånd. De skal fullbyrde over dem den dom som er skrevet. Dette er til ære for alle hans fromme. Halleluja!» (Salme 149:6-9)
I dag vet vi at kampen ikke er mot kjøtt og blod. Det tveeggede sverdet er Åndens sverd (Ef 6:17), det som evner å trenge gjennom til det kløver sjel og ånd, ledd og marg og dømmer hjertets tanker og råd. (Heb 4:12) Ordet danner eggene på sverdet, den ene heter ‘rhema’ og den andre heter ‘logos’.
Så skal vi gå ut som disiplene og kalle mennesker til omvendelse. «Etter at Gud har båret over med uvitenhets tider, befaler han nå alle mennesker alle steder at de skal omvende seg.» (Apg 17:30) Gjennom Peter ser vi med få ord, essensen i budskapet. «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at lindrings-tidene kan komme fra Herrens åsyn, og han kan sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus, ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av.» (Apg 3:19-21)
Dette er kampen vi ikke ønsket å kjempe. Kampen for å vinne mennesker for Gud. Denne ene som er god hadde som hensikt at alle mennesker som noensinne eksisterte skulle kjenne ham og vandre i hans lys. Nå er det stort mørke over nasjonene og mange har et fullstendig forvrengt bilde av hvem den evige Gud er. Du og jeg er lyset som denne verden ser. Og lyset er kommet som Guds dom til helbredelse. La oss gå, slik at lammet som ble slaktet får lønnen for sin lidelse.
La oss gå ut i verden. La oss gå inn i samfunnet. La oss gå til familiene, til skolene, til kirkene, til alle samfunnets sfærer, og være Guds lys og en surdeig i verden. La oss gå til unge og gamle. La oss gå til nådde og unådde. La oss gå i dag og i morgen. Det handler om alt og alle, for dit skal Herrens herlighet nå.
«Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og myndighet og velde. For han skal herske som konge til han har lagt alle sine fiender under sine føtter. Den siste fienden som blir tilintetgjort er døden.» (1 Kor 15:24-26)
Tiden er nå.
