Hvem er historiens forfatter?

På godt og vondt lærer vi så mye gjennom en slags absorbsjon, nesten som ved osmose. Ideer og verdier trenger seg gjennom og former oss i vår oppvekst. Familie, venner, lærere, ledere, kultur og så mangt formidler og underviser oss, selv før vi har evne til refleksjon.

Hva er ditt historiesyn? Historiesynet vil være preget av ditt syn på hvem som er øverste autoritet i vår eksistens. Er det de gode eller de onde kreftene som skal seire? Skriften er tydelig på hvem som skal seire. Selv døden skal dømmes til døden, ja alt skal bli nytt. Det store spørsmålet er hva som er veien fram mot målet.

Leser vi jødenes skrifter får vi et gjennomgående tema hvor Gud skal utrydde ondskap og urettferdighet. Hans rike skal igjen råde og det skal bli fred. Gjennom hele historien ser vi at Guds hensikter fødes fram gjennom prøvelser. Disse blir grobunnen til det nye.

Da Adam og Eva syndet, åpnet de døren til fordervelse på jorden. Dette aksellererte fram til Gud sa at synden var stor på jorden og så seg nødt til å sende dom. Ved dommen ble urettferdighet utryddet og de rettferdige fikk igjen innta jorden.

Noah og hans familie steg ut av arken til en helt ny begynnelse. Alle slekter har sinn opprinnelse i denne familien. Også denne gangen ble kjødets villfarelse stor og ondskapen vokste igjen. Gud utvalgte seg et folk som sin eiendom. Gjennom Israel fikk verden et vitnesbyrd. De ble invidd til en spesiell tjeneste. Igjen ser vi at kjødets skrøpelighet og synd fikk stor plass. Israel hadde en turbulent reise med dommere, konger, fangenskap, fall og omvendelse.

Gjennom hele historien ser vi en Gud som lengter etter å være kilden og velsigne dem som elsker ham. Han forteller også klart og tydelig at skaperverket står på evige støtter og at det skal frigjøres fra fordervelsen. Alt skal bli nytt. Det viser oss at Gud på ingen måte har gitt opp det han satte i gang. Heller ikke har han til hensikt å la mørkets krefter gå seirende ut.

Dermed kommer Gud selv, født i menneskets skikkelse, til jorden. Han vet så inderlig vel at hele problemet ligger i menneskets indre. Der kjærligheten skulle bo, finnes nå synd og mørke. Han sender sin eneste Sønn som Frelser. Det eneste som virkelig kan ta oppgjør med synden er ydmykelse, omvendelse og tilgivelse. Det harde hjertet må bli mykt. Selv om Gud er ute etter hele skaperverket ligger selve løsningen i menneskets indre. Derfra strømmer livet. Når dette gjenopprettes kan alt gjenopprettes.

Guds dom over skaperverket er ufattelig. Dommen er å sende lys! Det er altså ikke en straff, men en nåde han sender som dom. Kanskje skulle vi forvente dette av en Gud som åpenbarer seg først som barmhjertig. Det er Guds godhet som fører mennesker til omvendelse.

Det store spørsmålet vi må ta stilling til er historiens kurs i den nye pakts tid. Da Jesus seiret på korset gjorde han en vei hvor alle mennesker kan bli løst fra syndens lenker. Dermed kan mennesker og fellesskap også erfare befrielse. Med Jesus kom den evige løsningen på vårt dilemma. Da blir vi satt fri i hjertet og kan igjen fungere slik Gud tenkte det.

Esra og Nehemja vitner om gjenopprettelse av tilbedelse og murer. Gud reiste opp Kyros som en tjener for sine hensikter. Jesaja vitnet om at herredømmet skulle bli stort og freden uten ende. Daniel forteller oss at riket som skulle komme ville knuse og gjøre ende på alle de andre rikene. Hosea bekrefter at Herrens herlighet skal dekke jorden. Sakarias sier at en gjenpart skal gå gjennom ild og renses. Så skal Herren bli konge over hele jorden. Jødenes skrifter er gjennomsyret med forståelsen om at Gud er på ferde og at vi skal forvente hans seier over alt det onde.

Jesus virker å fortsette i samme forståelse. I lignelsen med såmannen skal ugresset sankes sammen først. Englene skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt og de som lever i lovløshet. Tanken om seier og gjenopprettelse bekreftes av Peter når han taler til jødene i apostlenes gjerninger. Paulus skriver at Jesus skal herske som konge til han får lagt alle sine fiender under sine føtter.

Det er ikke et enkelt bilde som males av historiens løp, men det er et håpefullt et. Mennesker kalles til omvendelse. Gud vil ha alle inn i sitt rike, hvor han kan være Far til alle. I dag ser vi manifestert åndskamp i våre nasjoner. Spørsmålet er om vi engasjerer oss på Skriftens fundament, eller om vi lytter til falsk lære. Det er menneskene som velger å fornekte lyset som skal ryddes bort fra jorden. De fører en tragisk dom over seg selv. Her er vi kalt til å være vitner om den sanne Gud, slik at de også vil fatte et annet sinn og omvende seg.

Fra Jesu fødsel, hans liv, død og oppstandelse, bevitner historien noe svært så håpefullt. Midt i manifestert ondskap har vi sett lyset forvandle mennesker og nasjoner. VI har sett forlikelse og forløsning av Guds herlighet. Vi har sett fremgang og tilbakegang, avhengig av hvorvidt nasjoner vandret i lyset. Potensialet er der, så spørsmålet er bare om vi vil vandre i det.

Når vi nå ser framover, må det være med et seiersperspektiv. Guds rike er her og det skal komme. Som Guds folk skal vi være hans menighet i alle samfunnets uttrykk. Menigheten er det sanne lovgivende organ i en nasjon. Hvor skal ellers Guds veier forkynnes? Skal vi ha rettferdige lover i våre nasjoner må vi engasjere oss i å forme dem. Skal vi ha vern om liv og eiendom er det Guds veier som må være standarden.

Kristus i oss er og forblir håpet om den herlighet som er lovet. Nå er vi kalt til å be om at Guds rike skal komme og hans vilje skje. Nå skal vi ut og gjøre disipler av alle folkeslag. Nå må vi våkne opp og engasjere oss der Gud har kalt oss. Det er tid for å se gjennom mørket og proklamere en dag hvor rettferdighetens sol skal skinne. Det er nettopp på den mørkeste dag at lyset skinner klarest.

La oss gå inn i Skriften og granske den. Rop ut til Den hellige ånd om åpenbaring og la Guds ånd også fylle deg med den himmelske kjærlighet. Sann godhet er fylden av både kjærlighet, visdom og forståelse.

Nasjonene skal igjen komme til Herrens hus som er grunnfestet på toppen av fjellene!

Nå er tiden for å engasjere seg. «Men Herren Herren vil hjelpe meg. Derfor blir jeg ikke til skamme. Derfor har jeg gjort mitt ansikt hårdt som stein. Jeg vet at jeg ikke skal bli skuffet.» (Jes 50:7)