av Nasjonen har blitt et skip som seiler med voldsom politisk slagside. Fordi vi har forkastet respekten for folket og for grunnloven, går politiske makthavere berserk. Det finnes liten vilje til å holde dem tilregnelige.
Det eneste sanne håpet som kan forankre Norge som nasjon er å gjennoppdage det sanne budskapet i evangeliet om Guds rike. Bare ett sted finner vi håpet om at mennesker kan styre seg selv og leve sammen i sunne paktsforhold hvor de er betrodde forvaltere. Det vi i dag forstår som konservativt handler om å bevare de veiene som ledet til velstand og gjorde samfunnet til et godt sted å være.
Her står alle mennesker som mener og tror at De hellige skriftene ikke har relevans for samfunnet, som skyldige. Det mest konservative dokumentet vi har er det vi kaller Guds Ord, Skriften eller Bibelen. Evangeliet om Guds rike handler om å vekke opp igjen den konservative sannheten om skaperverket, mennesket og vår hensikt. Der står Guds folk i midten, med den hensikt å vise alle andre at Guds veier alltid er rette.
Hvor kommer menneskeverdet fra? Hvor kommer sann justis fra? Hvem definerer hva ekteskap og familie virkelig er? Hvem har vist oss hvordan vi får økonomisk framgang? Hvorfor er sannhet viktig?
Når vi forkaster Gud, forkaster vi også hans Ord. I vår historie har vi alltid hatt maktfilosofier som konkurrerte med sannheten. Der står vi i dag. Staten tror den sitter med all makt over menneskene og kan gjøre som den vil. Folket har tillatt dette overgrepet. Det er kun når det er for sent at mennesker vil begynne å forstå hva som har skjedd. Myndigheten er satt som tjener, ikke som herre. Loven skal være over alle, ikke noe som kan brukes for å få makt.
Alle politiske parti som ønsker å bruke staten for å oppnå sine mål er på den politiske venstresiden. Da handler det om stor stat og et folk som er statens undersåtter og skal jobbe for å sørge for staten. I det politiske landskapet i Norge har vi ikke lenger parti som vil kjempe for folket.
Kjernen i det hele er at de politiske partiene er et symptom på det som skjer dypt i folkesjela. Vi, som folk, har forkastet tanken om at Gud har noe som helst relevans i dagens verden. Vi har slukt tanken om at vi må ha en annen gud som kan ta seg av oss, og dermed gitt staten all vår tilbedelse. Dermed forventer vi at den tar seg av oss og da gjør det jo ikke noe om vi må gi bort alt vi skaper av verdi.
Hvem står vi da tilregnelige overfor når alt er sagt? Er det staten, eller er det kongenes Konge?
Rystelsen kommer. Vi har mistet kjølen på skuta vår og er i ferd med å kullseile. Norge blir ikke det det en gang var. Alt for mange har gitt opp håpet.
Det som imidlertid vil skje, er noe historien har vitnet om før. En gjenpart vi reise seg, som står på Guds ord og vandrer på hans veier. Da kan han igjen forløse sin velsignelse. Urettferdighet skal utryddes. Guds ild vil komme over vår nasjon. Nå er det tid for omvendelse. Vi skal gjennom ild!
