19. april 2024

Uten referanse ingen logikk

Ingen bygger hus i løse lufta. Vel, det er kanskje nettopp det mange vil si er mulig i dag, så du får ta en sjekk på hva du tror selv. Poenget er at vi ikke kan skape noe som henger sammen – uten at det henger sammen. Da er det også snakk om det større bildet, ikke bare det nære.

Vi vandrer rundt på jorden som mennesker, mens mange lurer på om vi er noe så flott som mennesker. Når det skal snakkes livssyn kommer flere meninger på banen. Ingen har særlig vitenskapelig belegg, som jo er rettesnoren for alle som ønsker å være fornuftige. Det er mange sterke meninger som kommer på banen. Her og nå kan noen fremstå som fornuftige, mens andre virker fullstendig idiotiske.

Det vestlige samfunn har i stor grad kommet så langt i å dyrke individet og eksistensialismen at det som har med fellesskap og samfunn bare betraktes når det er høyst nødvendig. Det betyr at vi ikke tenker menneske satt i sammenheng, men menneske og individ satt i sentrum. Grunnen til at de fleste vestlige nasjoner ikke uttrykker anarki er at der finnes en motpol som har behov for å styre individene. Likefullt er mye av DNAet i vårt vestlige samfunn fullstendig lik anarki. Vi har satt oss selv i sentrum og gjort individet til den bestanddel som er virkelighetens referansepunkt. Mennesket har blitt sin egen avgud som krever tilbedelse og offer.

Historien viser oss at den forvirringen som kommer av en gal forståelse av mennesket i sin sammenheng fører til ødeleggelse, både av samfunn og individ. Vi kjenner til fortellingen om Babels tårn. Det babylonske imperiet forsvant. Romerriket fikk sin ende. Den greske storhetstid kom til en slutt. Fra Skriften kjenner vi skjebnen til Sodoma og Gomorra. Selv om mye av tankegodset til disse kulturene har funnet uttrykk andre steder, også senere, har det konkrete sivilisasjonsuttrykket mistet sin storhet, eller blitt tilintetgjort.

Årsakene er mange, men i essens handler det om å leve utenfor et referansesystem som er kompatibelt med vår eksistens. Historien bevitner også kulturer og samfunn som ble bygget på et livssyn som har en Skaper i sin opprinnelse, at denne Skaperen er god og ønsker relasjon med det skapte. Skriftens Gud gir liv til individ, samfunn, kulturer og nasjoner. Han gir definisjon som istandsetter og bevarer.

Israelsfolket er et fantastisk vitne på dette. Dette folket ble gjennom sine egne synder dømt til fangenskap og nær utslettelse, men samtidig fikk de et løfte om gjenoppreisning. Aldri har vi sett en sivilisasjon gjenoppstå som nasjon, før Israel, Guds utvalgte folk gjorde det. De er et fantastisk eksempel på at historien har både hensikt og retning. Denne kommer fra et referansepunkt som er urokkelig.

Det er så altfor ofte vårt begjær etter å være umoralske og vandre i mørket som hindrer oss fra å omvende oss. Vi har alle fått et glimt av lys i vår menneskelighet. Når vi fornekter det vandere vi inn i mørket hvor logikk ikke finnes. Logikk må nemlig ha et referansepunkt, ellers kan det virke logisk for en, men ikke for dem rundt. Referansepunktet må være utenfor individet. Historien bevitner hvilket referansepunkt som har gitt liv og skapt gode samfunn. Vesten har i stor grad forkastet Skriftens Gud som referansepunkt. Dermed fører det til anarki. Vi blir ulogiske og farer vill. Hvorfor ønsker menneske å forsegle sin egen skjebne ved å løpe ut i et mørke som ødelegger både dem selv og mennesker rundt?

Skulle vi ikke vende oss fra våre syndige begjær og rope ut til Han som kan frelse oss? Gud sendte jo sin egen sønn for å gi sitt eget liv for våre syndige begjær. Jesus Kristus er vårt eneste håp – det ENESTE håpet vi har. Samtidig er Han et SANT håp. Jesus funker! Rop ut til Han og du skal finne frelse, helbredelse, gjenopprettelse, håp og framtid. Da blir du en del av Guds evige hensikt.

Det er tid for å kutte med det ulogiske. Logikk er å vende seg til Gud!