18. juli 2024

Guds rystelser

En måte å se Skriftens helhet på er at vi legger jødenes skrifter til grunn for hele vår historie, fra begynnelse til fullendelse. De taler om begynnelsen, om hensikt, om synd, om kallet til omvendelse og løftet om en frelser og gjenopprettelse. De taler også om historiens evige hensikt og endemål.

Det at vi navngir Skriftens to hoveddeler som Det gamle og Det nye testamente kompliserer kanskje vår evne til å tilegne oss innholdet. Jødenes skrifter har så mye mer å by oss enn den gamle lovs pakt, eller det gamle testamentet. De gir så uendelig mye mer rammeverk og innhold enn bare den delen som skal forkastes til fordel for den nye pakt i Jesus Kristus. Ja, selv i sine fristelser brukte Frelseren disse gamle skriftene i sin kamp mot Satan i ødemarken. Han sa selv at de ikke kan gjøres ugyldige. Fordi jødenes skrifter strekker seg like langt frem i tid som det vi kaller Det nye testamente kan det være nyttig å se det fra en annen vinkel. Jesus sa at han kom for å oppfylle, eller rett og slett gi innhold til det som tidligere var sagt. Han er selve nøkkelen til historien, og i Det nye testamentet åpenbares han. De gamle skrifter er ikke gjort irrelevante, men heller gitt sin sanne mening. Alt henger sammen. Det var slik de første apostlene forkynte til jødene, ved å vise hvordan Jesus oppfylte løfter og profetier og koble det hele til rammeverket som ble gitt fra gamle tider.

Hva har dette så med rystelser å gjøre? Jo, historiens og hærskarenes evige Gud er og forblir den samme til evig tid. Hosea avslutter sitt budskap med å si «For Herrens veier er rette.» (Hos 14:10)

Lengselen Gud har etter å se alt det skapte helbredet og gjenopprettet fatter vi nok ikke. Han er selve livet og den eneste som kan erklære en dom som handler om å gjenopprette heller enn å ødelegge. Jo, alt som ikke hører til skal renskes bort og skaperverket skal ikles uforgjengelighet, men Guds dom er å la sitt lys skinne (Joh 3:19). Skapningen er syk, fordervelse ser vi stadig, men midt i det hele har han gitt håp. Vi leser at mange fornekter dette håpet, men Gud lengter fremdeles etter det som er hans. «Etter at Gud har båret over med uvitenhets tider, befaler han nå alle mennesker, alle steder, at de skal omvende seg.» (Apg 17:30)

Flere tusen år tilbake profeterte Gud gjennom sin tjener Haggai: «For så sier Herren, hærskarenes Gud: Enda en gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden, havet og det tørre land. Jeg vil ryste alle folkene, slik at alle folkenes lengsel skal komme, og jeg vil fylle dette hus med herlighet sier Herren, hærskarenes Gud.» (Hag 2:10)

Når noe ryster skjer det noe med vår relasjon eller tillitsforhold til det som ryster. Skulle man oppleve et jordskjelv, vil man innse at den solide grunnen man en gang tok for gitt, ikke var det lenger. Da tvinges man nærmest til å gå dypere i seg selv for å oppdage hvor man setter sin lit. Har man helse og den så svikter, rystes man. Har man mat og forsørgelsen forsvinner, rystes man. Har man penger og disse forsvinner, rystes man. Ja, vi rystes til den grad vi har satt vår lit til disse. For den som er grunnfestet på den evige klippegrunn vil disse rystelsene fremstå som skvulp på vannet. For andre oppleves det som hele livet forsvinner.

Det finnes tilstrekkelig bibelsk grunnlag for å forstå jordens tektoniske plater som et resultat av syndfloden. En fred hadde blitt brutt og en spenning oppsto. Haggais rystelse er også den samme type rystelse som skjer ved jordskjelv.

Krig, hunger og pest er noen av Guds veier for å ryste folkene. Gjentatte ganger ser vi profetene komme med dette budskapet. (Esek 7:15, Jer 24:10, 42:17, Hab 3:5, Amos 4:10) Jesus snakket også om krig, hunger og jordskjelv. Han kalte det ‘begynnelsen på fødselsveene’.

Skal vi våge å forstå en nidkjær Gud som kilden til den rystelsen vi ser i vår verden? «Se, mørke dekker jorden, og det er belgmørke over folkene.» (Jes 60:2) Midt i dette mørket er menigheten satt til å være lys, håp i mørket. Og en av Guds veier til å nå forherdede hjerter er rystelse. Støttene knekkes og et rop kommer fra menneskers indre. Jordkloden henger der så sårbar i universet og når alt rystes finner vi ut at det ikke finnes noe som helst innenfor skaperverket som kan frelse oss, ikke noe!

I den nye pakten har Gud en løsning som er evig. Der tas det oppgjør med synd en gang for alle. Korset er veien vi alle må gå for å få del i dette nye livet. Dette er Guds måte å kvalitetssikre innholdet i sitt rike. Død over synd. Slikt hører ikke til der.

Rystelser er forutsagt. Da må vi tro at det er fødselstid. Vekkelse fra himmelen og veien fram til helbredelse og gjenopprettelse. Ut av smerten skal det komme noe godt.

«Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Derfor, mine kjære, når dere venter disse ting, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham, i fred.» (2 Pet 3:13,14)