Tro som fører Guds vilje til jorden

Filisteren Goliat kom fram og hånet Israel, hver morgen og kveld i hele førti dager. Kong Saul og hele Israel hørte hva filisteren sa og de ble motløse og meget redde. De lot sine hjerter fylles av håpløshet og så ikke noen utvei. Hvor skulle utfrielsen komme fra? Saul var på dette tidspunktet forkastet av Gud. Han hadde ikke gjort den gjerning Gud satte ham til. Å ta seg en konge var allerede en stor synd for Israels folk. De vandret på en knivsegg.

Utfrielsen kommer på det underligste vis sett fra verdens perspektiv. I Guds perspektiv var det nærmest åpenbart. Han lette etter tro og lydighet. David var forberedt for dette historiske øyeblikket. Det hadde skjedd der det ikke var noe publikum. Ingen tilskuere som kunne anerkjenne Davids bragder. Han hadde vandret med Gud. Han hadde brukt sin tid vel og kjente sin identitet. Han visste hva Guds ord var over Israels folk og han hadde lært Gud å kjenne gjennom praksis. Han hadde sitt eget vitnesbyrd. I det skjulte hadde David blitt opplært til å kjempe den virkelige kampen; om han ville ha tro til Gud og være lydig mot Ham.

Det fremstår som om David var mer enn forberedt. Han tviler ikke i sitt hjerte, nettopp fordi Guds vitnesbyrd i hans liv er så sterkt. Både løve og bjørn hadde David beseiret med Guds hjelp. Ungdommelig iver var nok ingen hindring, men dypest var der en solid tillit til Gud. Han hadde også vist i sin kamp mot løve og bjørn at han var villig til å ofre sitt liv.

Dette historiske øyeblikket, hvor ingen rundt ham hadde tro på ham, selv ikke hans egen familie, ser David i tro til den evige Gud. Han så mer enn omstendighetene. Der kom forløsningen.

Gud ventet altså i førti dager, helt til det kom noen han kunne forløse sin hensikt gjennom, nettopp ved tro. Fordi David trodde Gud, var han lydig mot ham. Det førte til en personlig seier, som igjen førte til en nasjons seier over sin fiende.

Hva er Davids vitnesbyrd? «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger – han som du har hånet. I dag skal Herren gi deg i min hånd, og jeg skal slå deg i hjel og skille hodet ditt fra kroppen. Jeg skal i dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr. Og all jorden skal få se at Israel har en Gud.» (1 Sam 17:45,46)

Hver eneste gang du og jeg vokser i tro til Gud, vil også det vitnesbyrdet vi bærer fram vokse. Hvor ofte ser vi ikke at det er gjennom tro og lydighet Gud fører sin vilje til jorden. Han jobber sammen med menneskene som han har satt til å råde.

Her en noen eksempel:
Moses løftet staven og Rødehavet åpnet seg.
Daniel gikk i forbønn og Herrens engel kom til ham.
Israels folk gikk rundt Jerikos murer.
Da Moses holdt sine armer hevet seiret Israels folk i krig.
Jona bar Guds budskap til Ninive.
Jesus gjorde utallige undergjerninger der han møtte tro.

Vi må ikke se smått på våre omstendigheter, men se på det som om Gud har kalt oss til det viktigste i verden. Der kan vi stå i tro til Gud og se hans vilje skje på jorden. La den bønnen som Jesus lærte sine disipler få vokse stadig sterker i ditt hjerte. Vi lengter etter helbredelse, akkurat som hele skaperverket! Les Hebreerbrevets kapittel 11 om troens helter, så blir du minnet på dette.

«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.» (Heb 12:1,2a)

Del det videre